Bokmålsordboka
hanrei
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hanrei | hanreien | hanreier | hanreiene |
Opphav
av lavtysk hanerei, hanreyge ‘kastrert hane med avskårne sporer festet i kammen’, av rein; jamfør nederlandsk ruin ‘kastrert hest’Betydning og bruk
ektemann som kona har vært utro mot