Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

raste

verb

Betydning og bruk

hvile, holde rast (2
Artikkelside

rase 2

verb

Opphav

norrønt rasa

Betydning og bruk

  1. (gå i oppløsning og) gli ut eller styrte ned
    Eksempel
    • veien raste ut;
    • muren raste sammen
  2. i overført betydning: falle kraftig
    Eksempel
    • aksjekursene raste nedover
  3. fare voldsomt fram;
    herje
    Eksempel
    • rase rundt i bil;
    • stormen raser
  4. være sint;
    skjelle og smelle;
    jamfør rasende (1)
    Eksempel
    • rase mot myndighetene;
    • han gråt og raste

Faste uttrykk

  • rase fra seg
    herje voldsomt og siden falle til ro
    • la barnet rase fra seg;
    • etter at Svartedauden hadde rast fra seg
Artikkelside

innvendig

adjektiv

Opphav

etter lavtysk inwendich

Betydning og bruk

  1. som hører til eller er i det indre av noe
    Eksempel
    • huset var i dårlig forfatning innvendig;
    • innvendig vedlikehold
  2. i sitt indre
    Eksempel
    • innvendig gråt
    • brukt som adverb:
      • han raste innvendig
Artikkelside

brak

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd fra svensk

Betydning og bruk

  1. sterk og knakende lyd av noe som faller, eksploderer eller lignende;
    øredøvende larm;
    Eksempel
    • fjellsiden raste med bulder og brak;
    • trærne falt med dunder og brak;
    • de våknet brått av smell, dunk og brak
  2. brukt som førsteledd i sammensetninger: med voldsom effekt;

Faste uttrykk

  • med et brak
    • med høy lyd
      • døra ble slått igjen med et brak
    • i overført betyding: brått og ettertrykkelig
      • møte virkeligheten med et brak;
      • en artist som debuterte med et brak
Artikkelside

gruvegang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • gruvegangen raste sammen
Artikkelside

uvær

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

voldsomt vær (3 med sterk vind, nedbør eller lignende
Eksempel
  • det trakk opp til uvær;
  • uværet raste hele natta;
  • uværet brøt plutselig løs;
  • komme som et uvær – komme med stor fart og heftighet
Artikkelside

underdimensjonere

verb

Betydning og bruk

gi for små dimensjoner, mest som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
  • taket raste sammen fordi bjelkene var underdimensjonert
Artikkelside

rasteplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sted der en kan raste, særlig langs bilvei
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

raste

rasta

verb

Opphav

av rast (3

Tyding og bruk

halde rast, kvile
Artikkelside

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

  1. ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
    Døme
    • byen har mange fine plassar
  2. større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
  3. stad der nokon driv ei viss verksemd
  4. Døme
    • kome til ein ny plass;
    • langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
    Døme
    • hesten står på plassen sin i stallen;
    • det er framleis ledige plassar på toget
  7. stad der noko høyrer til eller skal vere
    Døme
    • ho fekk plass på studiet i Bergen
  8. volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
    Døme
    • ha god plass;
    • det var ikkje plass til dei på bussen
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Døme
    • ha ein framskoten plass i partiet;
    • ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
  • setje på plass
    • snakke nokon til rette;
      stramme opp, refse
      • ho sette motdebattantane på plass
    • gjere det klart korleis ting skal vere
      • setja tinga på plass
  • ta plass
    setje seg;
    stille seg opp
  • vere på sin plass
    vere passande, relevant eller liknande
    • orsakinga var heilt på sin plass
Artikkelside

ro 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ró

Tyding og bruk

  1. det å vere urørleg;
    tilstand utan rørsle
    Døme
    • halde hendene i ro;
    • sitje, vere i ro;
    • slå seg til ro for natta – roe seg, raste
    • i overført tyding:
  2. Døme
    • leggje seg til ro
  3. Døme
    • få ro til å lese;
    • førebu seg i ro og mak;
    • ro og orden;
    • elevane kom til ro
  4. Døme
    • få ro i sjela, i sinnet;
    • ikkje få, ha ro på seg
  5. Døme
    • ta noko med stor ro

Faste uttrykk

  • gå til ro
    til sengs
  • slå seg til ro med
    nøye seg, vere nøgd med; slå seg til tols med
Artikkelside

brekalv, bredekalv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stykke som losnar av ein isbre;
jamfør kalv (4)
Døme
  • brekalven raste ut
Artikkelside