Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

pålegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å legge(s) på
  2. Eksempel
    • lønnspålegg
  3. ost, kjøtt og lignende til å ha på smørbrød
    Eksempel
    • kjøttpålegg
  4. Eksempel
    • etter departementets pålegg;
    • få pålegg om å gjøre noe
Artikkelside

pålegge

verb

Betydning og bruk

  1. legge på, idømme
    Eksempel
    • pålegge en straff
  2. Eksempel
    • pålegge en å gjøre noe
  3. i perfektum partisipp: forhøye
    Eksempel
    • husleien ble pålagt
Artikkelside

oppskjær

substantiv intetkjønn

Opphav

av opp og skjære (2

Betydning og bruk

oppskårne kjøttvarer brukt som pålegg
Artikkelside

peanøttsmør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

pålegg av moste peanøtter
Artikkelside

ostesmørbrød

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. smørbrød med ost som pålegg
  2. stekt eller grillet brødskive med smeltet ost
Artikkelside

ost 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ostr

Betydning og bruk

  2. næringsmiddel av ostemasse eller innkokt myseblanding som brukes til pålegg
    Eksempel
    • en hvit ost;
    • ha ost på brødskiva;
    • yste ost;
    • jeg liker mye ost på pizzaen
Artikkelside

oksetunge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tunge på eller av okse (1)
    Eksempel
    • ha oksetunge som pålegg i jula
  2. flerårig plante i rubladfamilien med blåfiolette blomster;
    Anchusa officinalis
Artikkelside

legg 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av legge

Betydning og bruk

  1. nedpresset brett eller fold, særlig som pynt på tøy
    Eksempel
    • et skjørt med legg
  2. samling av ark som det er skrevet noe på
    Eksempel
    • et legg med dokumenter
  3. brukt som sisteledd i sammensetninger: det å legge;
    i ord som forelegg, motlegg og pålegg
Artikkelside

myssmør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

særlig om eldre forhold: pålegg av innkokt myse (1, saup eller melk, ofte tilsatt sukker eller mel
Artikkelside

instruere

verb

Opphav

fra latin ‘bygge, ordne, innrette, undervise’

Betydning og bruk

  1. gi opplæring;
    Eksempel
    • instruere i bruk av en ny maskin;
    • instruere skihoppere;
    • instruere skuespillere;
    • instruere i gammeldans
  2. gi pålegg om
    Eksempel
    • bli instruert om hva en skal gjøre
Artikkelside
Side 1 av 3