Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

prestere

verb

Opphav

fra latin opprinnelig ‘stå foran’; jamfør prestasjon

Betydning og bruk

  1. yte, greie, oppnå
    Eksempel
    • være motivert til å prestere på skolen;
    • det ble prestert gode tider i løpet
  2. brukt ironisk: klare noe som ikke er til å skryte av
    Eksempel
    • han presterte å komme for sent tre dager på rad

kanon 3

adjektiv

Betydning og bruk

  1. svært bra
    Eksempel
    • det landslaget presterte var kanon;
    • løpet var helt kanon
  2. overstadig ruset
    Eksempel
    • han er kanon
  3. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • være kanon full

over evne

Betydning og bruk

mer enn en (normalt) greier;
Se: evne
Eksempel
  • han presterte over evne i løpet;
  • de lever over evne

evne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt efni, samme opprinnelse som emne (1; beslektet med øve

Betydning og bruk

  1. egenskap til å greie noe;
    Eksempel
    • ha liten evne til noe;
    • ha intellektuelle evner;
    • ha evnen til å omstille seg;
    • hun har en egen evne til å få folk til å trives;
    • han har verken evne eller vilje til å gjøre det
  2. i flertall: medfødte anlegg
    Eksempel
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt en kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    mer enn en (normalt) greier
    • han presterte over evne i løpet;
    • de lever over evne

redning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av redde

Betydning og bruk

Eksempel
  • redning fra døden;
  • målmannen presterte en fin redning

Nynorskordboka 3 oppslagsord

prestere

prestera

verb

Opphav

frå latin opphavleg ‘stå framfor’; jamfør prestasjon

Tyding og bruk

  1. yte, greie, oppnå
    Døme
    • prestere på eit høgt nivå;
    • ho presterte ny rekord
  2. brukt ironisk: greie noko som ikkje er til å skryte av
    Døme
    • domaren presterte å påstå at ballen aldri var inne

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (1; samanheng med øve

Tyding og bruk

  1. eigenskap til å greie noko;
    Døme
    • ha stor evne til noko;
    • ha skapande evner;
    • ha evna til å omstille seg;
    • ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
    • han har verken evne eller vilje til å gjere det
  2. i fleirtal: medfødde anlegg
    Døme
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt ein kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    meir enn ein (normalt) greier
    • ho presterte over evne på eksamen;
    • dei lever over evne

over evne

Tyding og bruk

meir enn ein (normalt) greier;
Sjå: evne
Døme
  • ho presterte over evne på eksamen;
  • dei lever over evne