Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

overdådig

adjektiv

Opphav

av lågtysk overdadich, av overdat ‘overmodig handling’

Tyding og bruk

som gjev eit mektig inntrykk;
drusteleg, flott, øydsel
Døme
  • få ei overdådig mottaking

pomp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk pompe ‘opptog’

Faste uttrykk

  • pomp og prakt
    overdådig stas
    • han vart motteken med pomp og prakt;
    • jubileet vart markert utan pomp og prakt

pomp og prakt

Tyding og bruk

overdådig stas;
Sjå: pomp, prakt
Døme
  • han vart motteken med pomp og prakt;
  • jubileet vart markert utan pomp og prakt

lukullisk

adjektiv

Opphav

etter namnet Lucullus, ein romersk rikmann

Tyding og bruk

Døme
  • eit lukullisk måltid;
  • lukulliske retter

ekstravagant

adjektiv

Tyding og bruk

overdådig, altfor flott eller råflott
Døme
  • ein ekstravagant lunsj
  • brukt som adverb:
    • kle seg ekstravagant

ekstravaganse

substantiv hankjønn

Uttale

ekstravaganˊse; ekstravaganˊgse

Opphav

av fransk extravaguer ‘tale vilt, vrøvle«

Tyding og bruk

det å vere ekstravagant;
noko som er overdrive flott og overdådig
Døme
  • her er ingen teikn på ekstravaganse;
  • flotte seg med ekstravaganse

herremåltid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

måltid med overdådig, god og rikeleg mat og drikke;

taffel

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk tafel(e) ‘bord’; frå latin tabula

Tyding og bruk

  1. fornemt (overdådig) matbord
    • bli beden til kongens taffel
  2. i uttrykk:

Faste uttrykk

  • heve taffelet
    ende måltidet

råflott

adjektiv

Tyding og bruk

uvanleg flott, øydslen;

fyrsteleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld ein fyrste
    Døme
    • vere av fyrsteleg ætt
  2. Døme
    • fyrsteleg mottaking
    • brukt som adverb
      • bli fyrsteleg motteken