Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

osman

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den tyrkiske høvdingen Osman I, om lag 1299–1324, som grunnla Det osmanske riket

Betydning og bruk

om eldre forhold: tyrker som tilhørte Det osmanske riket
Artikkelside

ottoman

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk av Othman, opprinnelig arabisk navn på Osman; se osman

Betydning og bruk

  2. bred, lav sofa, opprinnelig uten ryggstø
  3. et slags kamgarnsstoff
Artikkelside

tyrker

substantiv hankjønn

Opphav

av tyrk

Betydning og bruk

  1. person fra Tyrkia, osman;
  2. person som hører til en av de tyrkiske folkestammene som bor spredt fra Balkan gjennom Sentral-Asia til Øst-Sibir
Artikkelside