Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

einstøing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt einstǿðr

Tyding og bruk

lite sosial person som trivst best aleine;
Døme
  • romanen handlar om ein einstøing utan vener eller familie;
  • allereie som barn vart han sett på som ein einstøing

bygdeoriginal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjend original (1, 2) i ei bygd

byoriginal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjend original (1, 2) i ein by

dixieland

substantiv inkjekjønn

Uttale

diksilænˊn

Opphav

frå engelsk; av namnet Original Dixieland Jazz Band, der Dixie(land) er ei nemning for sørstatane i USA

Tyding og bruk

jazzstil frå New Orleans, med kollektiv improvisasjon og inga markering av etterslaga
Døme
  • norske plater med dixieland

vare 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vara, truleg eigenleg same opphav som II vare

Tyding og bruk

  1. ting, produkt til å marknadsføre, til å handle (2) med
    • ferskvare;
    • forbruksvare;
    • matvare;
    • råvare;
    • nærbutikken fører gode varer;
    • varer og tenester
  2. òg om drikkevarer:
    • ekte, prima, original vare

tilgjengeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein kan kome fram til
    Døme
    • gjere fjellet tilgjengeleg for vanlege turistar
    • i overført tyding: som ein kan tileigne seg;
      forståeleg, lett, grei
      • boka er vanskeleg tilgjengelegvanskeleg å få noko ut av
  2. som ein har tilgjenge til;
    som ein kan nå, treffe, finne
    Døme
    • rettsmøta skal vere tilgjengelege for alle;
    • lett tilgjengelege data;
    • ho er tilgjengeleg mellom 9 og 15;
    • handskriftet er tilgjengeleg i original

sølvalder, sylvalder

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin

Tyding og bruk

mindre rik eller original tidbolk etter ein gullalder

særling

substantiv hankjønn

skrue 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (mindre) bolt med hovud og gjenge
    Døme
    • feste lampa med to skruar
  2. Døme
    • ein underleg skrue
  3. Døme
    • før kalla dei propellen for skrue

Faste uttrykk

  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullet

sjølvstendig

adjektiv

Opphav

etter tysk selbständig, eigenleg ‘som står for seg sjølv’

Tyding og bruk

  1. som tenkjer og handlar utan å rette seg etter andre;
    som rår sjølv;
    • vere ein sjølvstendig person;
    • ein sjølvstendig institusjon, nasjon;
    • ei sjølvstendig framferd, meining;
    • ei sjølvstendig løysing på eit problem
  2. adverb:
    • tenkje sjølvstendig
    • stå fram som ein sjølvstendig forfattar
  3. som driv på eiga hand, for eiga rekning
    • ein sjølvstendig næringsdrivande