Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

orge 2

orga

verb

Opphav

jamfør islandsk urga

Tyding og bruk

vere i uro;
bale, mase
arbeide hardt og mødesamt;
yrkje

orge 3

orga

verb

Opphav

opphavleg kortform av organisere

Tyding og bruk

organisere (1);
skaffe seg;
fikse (2)
stele (2, 1), rappe (3, kvarte

orge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt organ; same opphav som organ

Tyding og bruk

orgel

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin , opphavleg ‘instrument av organ’ det vil seie piper; jamfør orge (

Tyding og bruk

instrument der tonane blir laga med at luft blir blåsen frå belgar gjennom piper, og som ein spelar på med hjelp av manual ( og pedalar

Døme

han speler orgel i kyrkja

- elorgel
- hammondorgel
- trøorgel