Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

ordinær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin ordinarius ‘ordna’; jamfør ordinere

Tyding og bruk

  1. sedvanleg, regulær
    Døme
    • halde ordinær generalforsamling;
    • det ordinære toget går kl. 15
  2. som ikkje merkjer seg ut;
    middels, måteleg
    Døme
    • ein høgst ordinær prestasjon

ordentleg

adjektiv

Opphav

frå tysk; av orden

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit ordentleg hotell;
    • han er så ordentleg
    • brukt som adverb:
      • få ordentlig betalt
  2. brukt som forsterkande adverb: til gagns, svært
    Døme
    • bli ordentleg sint

konvensjonell

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein konvensjonell tale;
    • berre tenkje i konvensjonelle baner;
    • han er så konvensjonell
  2. om krig og våpen: ikkje kjernefysisk
    Døme
    • konvensjonell krigføring

Faste uttrykk

  • konvensjonell krig
    krig der det ikkje blir brukt masseøydeleggingsvåpen
  • konvensjonelle våpen
    moderne våpen med unntak av masseøydeleggingsvåpen

ekstravakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vakt (1, 1) som kjem i tillegg til ordinær teneste
Døme
  • ho sa aldri nei til ei ekstravakt;
  • det var kamp om ekstravaktene

ekstraomgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i idrett: omgang (1, 1) som blir spela etter ordinær speletid når det står uavgjort og det er nødvendig å kåre ein vinnar
    Døme
    • begge måla kom i første ekstraomgang
  2. i overført tyding: ny runde for å få avgjort noko
    Døme
    • det må bli slutt på ekstraomgangane i saka

gå tretten på dusinet av

Tyding og bruk

vere heilt alminneleg, ordinær eller anonym;
Sjå: dusin

førpris

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ordinær varepris før nedsetjing på sal eller liknande

tretten

determinativ kvantor

Opphav

norrønt þrettán, eigenleg ‘tre og ti’

Tyding og bruk

grunntalet 13
  • i folketrua: ulykkestal
    • unngå å vere tretten til bords

Faste uttrykk

  • tretten av på dusinet
    som ikkje merkjer seg ut, ordinær

triviell

adjektiv

Opphav

latin trivialis, av trivium

Tyding og bruk

vanleg og keisam;
Døme
  • ei triviell historie

trivial

adjektiv

Opphav

same opphav som triviell

Tyding og bruk

berre i samansetningar: vanleg, ordinær