Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

ofre

verb

Opphav

norrønt offra; av latin offerre ‘bære fram for’

Betydning og bruk

  1. bære fram et offer (1)
    Eksempel
    • ofre til avguder
  2. gi pengebidrag
    Eksempel
    • ofre til misjonen
  3. gi avkall på
    Eksempel
    • de ofret livet for det de trodde på
  4. bruke, vie
    Eksempel
    • han ofrer mye tid på trening;
    • det har jeg ikke ofret en tanke

Faste uttrykk

  • ofre seg for
    gå helt inn for
    • han ofret seg for kunsten

offer

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt offr; av ofre

Betydning og bruk

  1. gave til en guddom
    Eksempel
    • bære fram et offer for Herren
  2. frivillig pengegave fra kirkefolket til et visst formål;
    jamfør kollekt (1)
    Eksempel
    • gi et offer til menighetsarbeidet
  3. uegennyttig handling
    Eksempel
    • fedrelandet krever dette offeret av oss;
    • det var ikke noe stort offer å slutte å røyke
  4. person som må bøte eller lide, ofte for andres handlinger;
    Eksempel
    • bli offer for mord;
    • krigens ofre;
    • han bli et offer for intriger

brennoffer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ofre (1) noe ved å brenne det
  2. noe, særlig dyr, som blir brent som offer (1)

oppofrelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å ofre seg;
uselviskhet, uegennytte
Eksempel
  • holde noe i gang med store oppofrelser

prisgi

verb

Opphav

etter tysk preisgeben

Betydning og bruk

ofre, svikte, utlevere;
gjøre til et hjelpeløst bytte for
Eksempel
  • de var prisgitt naturkreftene

ofre seg for

Betydning og bruk

gå helt inn for;
Se: ofre
Eksempel
  • han ofret seg for kunsten

offerere

verb

Opphav

fra latin; samme opprinnelse som ofre

Betydning og bruk

by fram en vare til salgs;
tilby et vareparti

offertorium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; jamfør ofre

Betydning og bruk

(bønn og musikk til) frambæring av brød og vin til nattverden

offervillig

adjektiv

Betydning og bruk

villig til å ofre noe;
som viser offervilje
Eksempel
  • en offervillig ung soldat

offervilje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vilje til å ofre;
vilje til å gi avkall på noe