Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

offisiell

adjektiv

Opphav

frå fransk; jamfør officium

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller følgjer eit embete (1)
    Døme
    • offisielle plikter;
    • statsministeren er på offisiell vitjing i Sverige
  2. fastsett, oppnemnd eller godkjend av styresmaktene;
    formelt autorisert
    Døme
    • ein offisiell talsmann for organisasjonen;
    • det offisielle språket i landet;
    • det er ikkje kome ei offisiell melding om utnemninga enno
  3. Døme
    • han var den offisielle leiaren i partiet;
    • offisielt skal dei ikkje stå som medlemer

hovudform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. form på eit hovud (1)
    Døme
    • han har ei oval hovudform;
    • hovudforma til ein fisk
  2. om eldre forhold: offisiell form i rettskriving som skulle brukast i lærebøker og offentleg målbruk;
    jamfør sideform
    Døme
    • nynorsk skriftmål hadde systemet med hovudformer og sideformer frå 1938 til 2012

læreboknormal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: samnemning for hovudformene i offisiell rettskriving (for bokmål 1959–2005 og nynorsk 1959–2012), som godkjende lærebøker og statstilsette var pliktige til å bruke
Døme
  • bruke læreboknormalen frå 1959

farmakope

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk poiein ‘lage, forfatte, skildre’

Tyding og bruk

offisiell katalog med rettleiing om korleis legemiddel skal lagast til og brukast

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin ‘stadfesting’; jamfør konfirmere

Tyding og bruk

  1. kyrkjeleg seremoni der ungdomar etter ei opplæringstid stadfester dåpspakta
  2. alternativ ikkje-kristen seremoni som markerer overgangen frå barndom til vaksenliv
  3. i jus: offisiell stadfesting
    Døme
    • konfirmasjon av testament

Faste uttrykk

kjetteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør kjettar

Tyding og bruk

  1. lære som strir mot ei offisiell religiøs truslære;
  2. i overført tyding: synsmåte som bryt med hevdvunne meiningar og skaper harme og fordøming

karakter

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk kharakter, av kharassein ‘risse inn’

Tyding og bruk

  1. kjenneteikn, særpreg
    Døme
    • besøket fekk ein offisiell karakter;
    • krisa er av forbigåande karakter
  2. psykisk eigenskap;
    Døme
    • ho har svak karakter
  3. person eller figur i film, teaterstykke eller roman;
    Døme
    • Holbergs karakterar;
    • bli kjend med karakterane i filmen
  4. mål på skuleprestasjonar
    Døme
    • gje karakter;
    • få ein god karakter

herold

substantiv hankjønn

Opphav

av gammalfransk heralt, av mellomalderlatin heraldus; opphavleg frå germansk ‘ein som rår over ein hær’

Tyding og bruk

  1. i riddartida: embetsmann ved eit hoff som mellom anna hadde som oppgåve å vere bodberar, leie turneringar, kjenne merka og genealogien til dei adelege ættene og granske skjoldmerka i turneringane;
    jamfør heraldikk
  2. om eldre forhold: offisiell utropar av meldingar frå styresmaktene
  3. speaker (2), til dømes ved idrettsstemne

heilagdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offisiell fridag med fast innslag av gudstenestlege handlingar;
Døme
  • søndagar og andre heilagdagar

akkreditering

substantiv hokjønn

Uttale

akrediteˊring

Opphav

av akkreditere

Tyding og bruk

  1. (tildeling av) formelt løyve
    Døme
    • ingen slepp inn på arrangementet utan akkreditering;
    • ha med seg akkrediteringa si
  2. offisiell godkjenning (av verksemd, institusjon eller liknande) etter fastsette kvalitetskrav
    Døme
    • oppnå akkreditering som universitet