Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

nysgjerrig

adjektiv

Opphav

av lavtysk nisgirig; jamfør tysk neugierig

Betydning og bruk

som er ivrig etter å få vite noe eller lære nye ting;
Eksempel
  • du gjør meg nysgjerrig;
  • vi er nysgjerrige etter å høre hvordan det gikk;
  • et nysgjerrig blikk;
  • de er nysgjerrige på alt nytt
Artikkelside

nyfiken

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • være nyfiken etter å få vite noe
Artikkelside

nysgjerrigper

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -per

Betydning og bruk

nysgjerrig person
Artikkelside

kuriøs

adjektiv

Opphav

av latin curiosus ‘nysgjerrig’

Betydning og bruk

rar;
Eksempel
  • et kuriøst påfunn
Artikkelside

kikker, kiker

substantiv hankjønn

Opphav

av kikke (2

Betydning og bruk

  1. nysgjerrig person som må finne ut hva som foregår
    Eksempel
    • som leser blir jeg en kikker inn i en kjærlighetshistorie
  2. person som oppnår seksuell tilfredsstillelse ved å kikke på andre (i intime situasjoner);
    jamfør voyeurisme
    Eksempel
    • en jente ble utsatt for en kikker
Artikkelside

sitte med lange ører

Betydning og bruk

lytte nysgjerrig;
Se: øre
Artikkelside

gapen

adjektiv

Betydning og bruk

Artikkelside

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en skal høre mye før ørene faller av! – brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
  2. fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
    Eksempel
    • vaske seg i ørene;
    • ha voks i ørene;
    • få dotter i ørene
  3. øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • låne en øre – lytte til en;
    • ikke tro sine egne ører;
    • tale for døve ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  4. jamfør musikkøre, språkøre
    Eksempel
    • ha øre for musikk, for god språkføring
  5. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    blir glemt like fort som en hører det
  • ha skarpe ører
    ha god hørsel
  • ha øre for
    ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • i gjeld til opp over ørene
    med svært stor gjeld
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke være tørr bak ørene
    (egentlig om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
  • ikke ørens lyd å få
    mye støy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    å få høre, få greie på (noe)
  • med et halvt øre
    (lytte) uten å høre skikkelig etter
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • spisse ørene
    høre godt etter
  • tute ørene fulle med
    stadig ta opp igjen eller mase (på noen) (om noe)
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre
  • være lutter øre
    lytte velvillig
Artikkelside

skuelysten

adjektiv

Betydning og bruk

nysgjerrig etter å se
  • som substantiv:
    • det samlet seg mange skuelystne
Artikkelside

forviten

adjektiv

Opphav

norrønt forvitinn

Betydning og bruk

Eksempel
  • huset var omringet av forvitne journalister;
  • en forviten guttunge
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

nysgjerrig

adjektiv

Opphav

av lågtysk nisgirig; jamfør tysk neugierig

Tyding og bruk

som er ivrig etter å lære nye ting eller få vite nytt;
Døme
  • du gjer meg nysgjerrig;
  • vere nysgjerrig etter å få vite korleis det gjekk;
  • eit nysgjerrig blikk;
  • de er alltid så nysgjerrige i den familien
Artikkelside

nysgjerrigper

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -per

Tyding og bruk

nysgjerrig person
Artikkelside

nyfiken

adjektiv

Tyding og bruk

  1. huga på å få greie på noko nytt;
    Døme
    • vere nyfiken etter å få vite noko;
    • ver ikkje så nyfiken!
  2. brukt som adverb: uventa, men gildt
    Døme
    • det var nyfike å sjå deg!
    • det var nyfike å få fersk fisk til middag
Artikkelside

kikar 1, kikkar

substantiv hankjønn

Opphav

av kike (1

Tyding og bruk

  1. nysgjerrig person som må finne ut kva som går føre seg
    Døme
    • dyre bustader lokkar fram kikaren i oss
  2. person som oppnår seksuell tilfredsstilling ved å kike på andre (i intime situasjonar);
    jamfør voyeurisme
    Døme
    • kikaren stod utanfor soveromsvindauget
Artikkelside

sitje med lange øyre

Tyding og bruk

høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt);
Sjå: øyre
Artikkelside

forvite seg

Tyding og bruk

vere (veldig) nysgjerrig;
Sjå: forvite
Døme
  • folk hadde teke turen nedom for å forvite seg
Artikkelside

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyre – låst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyra – i særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra – dekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sida – han læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyre – utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyre for
    anse etter, bry seg om noko
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
  • spisse øyra
    (òg med andre verb) høyre godt etter
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside

forvite

forvita

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av forviten

Faste uttrykk

  • forvite seg
    vere (veldig) nysgjerrig
    • folk hadde teke turen nedom for å forvite seg
Artikkelside