Bokmålsordboka
forviten
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
forviten | forvitent | forvitne | forvitne |
Opphav
norrønt forvitinnBetydning og bruk
Eksempel
- huset var omringet av forvitne journalister;
- en forviten guttunge
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
forviten | forvitent | forvitne | forvitne |