Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 45 oppslagsord

nedre 2

nedra

verb

Tyding og bruk

setje lågare (i omdøme);

nedre 1

adjektiv

Opphav

norrønt neðri, opphavleg komparativ av ned og nede; jamfør nedst

Tyding og bruk

som er lenger nede enn eitkvart anna;
motsett øvre (1)
Døme
  • på nedre sida av noko;
  • gå nedre vegen;
  • setje ei nedre grense

oppunder

preposisjon

Tyding og bruk

  1. mot undersida av;
    oppe under
    Døme
    • ei hylle heilt oppunder taket;
    • liggje med hendene oppunder hovudet
  2. mot nedre delen av
    Døme
    • ein gard oppunder fjellet;
    • oppunder land
  3. like før
    Døme
    • ein dag oppunder jul
  4. brukt som adverb: i nærleiken av
    Døme
    • fjoråret er ikkje det beste vi har hatt, men ligg tett oppunder

løypestreng

substantiv hankjønn

Opphav

av løype (4

Tyding og bruk

ståltråd eller kabel som heng i fritt spenn (til dømes i ei li) mellom eit øvre og eit nedre feste, og som blir brukt til å frakte høy, ved eller liknande

nedst

adjektiv

Opphav

norrønt neztr, opphavleg superlativ av nede; jamfør nedre (1

Tyding og bruk

  1. som er lengst nede;
    motsett øvst
    Døme
    • den nedste delen av noko
    • brukt som adverb:
      • frå øvst til nedst;
      • nedst nede
  2. brukt som adverb: som er lengst bak, på den minst fornemme plassen
    Døme
    • sitje nedst ved bordet;
    • vere nedst på rangstigen

nedan

preposisjon

Opphav

norrønt neðan

Tyding og bruk

  1. Døme
    • nedan naustet
  2. Døme
    • husa ligg nedan vegen
  3. brukt som adverb: i nedre enden
    Døme
    • buksene er skitne nedan
  4. brukt som adverb: nedanfrå (2)
    Døme
    • kome nedan

nedantil, nedatil

preposisjon

Tyding og bruk

  1. frå ein stad lenger nede;
    Døme
    • nedantil stranda
    • brukt som adverb:
      • kome nedantil
  2. brukt som adverb: på den nedste delen av noko, særleg nedre del av kroppen
    Døme
    • bli våt nedantil;
    • ho var stygt forbrend nedantil
  3. brukt som adverb: i underlivet
    Døme
    • vaske seg nedantil

klinkbyggje, klinkbygge

klinkbyggja, klinkbygga

verb

Tyding og bruk

byggje båt slik at kvar bordgang ligg med nedre kant utanpå nærmaste bordgang under og er klinka fast til han;
til skilnad frå kravellbyggje

minimum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin minimum, nøytrum av minimus ‘minst’

Tyding og bruk

  1. det lågast eller minst moglege av noko;
    nedre grense;
    motsett maksimum
    Døme
    • utgiftene vart skorne ned til eit minimum
  2. brukt som adverb: minst (4)
    Døme
    • det går med minimum 70 000 kr

marginal

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør margin

Tyding og bruk

  1. som gjeld kanten av noko;
    som finst i eit grenseområde
    Døme
    • jordbruket i fjellbygdene må reknast som marginalt;
    • partiet mista dei marginale veljarane
  2. som så vidt går over ei nedre grense
    Døme
    • marginale inntekter
  3. lite viktig, underordna, liten
    Døme
    • eit marginalt problem;
    • tiltaket førte berre til marginale betringar