Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

møne

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mǿnir; samanheng med man

Tyding og bruk

  1. kant der to skrå takflater støyter saman;
    Døme
    • fuglen sat oppe på mønet
Artikkelside

mønsås

substantiv hankjønn

Opphav

av møne og ås (1

Tyding og bruk

øvste takbjelke under mønet
Artikkelside

cirkumfleks, sirkumfleks

substantiv hankjønn

Uttale

sirkumflekˊs

Opphav

av latin (accentus) circumflexus ‘ombøygd (aksent)'

Tyding og bruk

  1. diakritisk teikn brukt for å syne at ein lyd er fallen bort, til dømes i fôr for eldre foder;
  2. i språkvitskap: særskilt (oftast langdrege eller modulert) tonem i ei staving, særleg i ord som har hatt vokalbortfall, til dømes kast for kaste (infinitiv), i visse trønderske og nordnorske dialektar
Artikkelside

takryttar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lite tårn tvers over eit møne til pynt eller som klokketårn
Artikkelside

takrygg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

skjerving

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med skjerve (3

Tyding og bruk

  1. skøyt, felling i ein bordvegg
  2. møne på eit hus
Artikkelside

raust 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

mellomnorsk raust

Tyding og bruk

  1. berande konstruksjon i hustak med møne;
  2. øvre (trekanta) del av gavlvegg
    Døme
    • eit hus med spist raust
Artikkelside