Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

mule 2

verb

Opphav

jamfør mule (1

Betydning og bruk

Artikkelside

mule 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt múli; jamfør munn

Betydning og bruk

  1. munnparti hos visse større dyr, særlig drøvtyggere og hest
    Eksempel
    • klappe hesten på mulen
  2. åpning på pose eller sekk
Artikkelside

mukke

verb

Opphav

av lavtysk mucken ‘snakke med halvåpen munn’; jamfør mule (1

Betydning og bruk

gjøre innvendinger;
kny (2, protestere;
mumle misfornøyd
Eksempel
  • ta imot ordrer uten å mukke;
  • hun gjorde alt hun ble bedt om, uten å mukke
Artikkelside

mumle

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør mule (1

Betydning og bruk

snakke lavt og utydelig
Eksempel
  • stå og mumle for seg selv;
  • mumle i skjegget
Artikkelside

mulle

verb

Opphav

jamfør mule (1

Betydning og bruk

  1. snakke lavt og utydelig (for seg selv);
    Eksempel
    • hva er det du går og muller om?
Artikkelside

maule

verb

Opphav

av tysk maul ‘munn’; beslektet med mule (1 og mumle

Betydning og bruk

  1. tygge lenge på tørr mat
    Eksempel
    • maule brød
  2. spise bare én slags mat uten det som hører til
    Eksempel
    • maule pålegg;
    • maule kjøtt
Artikkelside

surmule

verb

Opphav

av mule (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gå og surmule
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • sette opp et surmulende uttrykk
Artikkelside