Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

mitra

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘hodebånd, belte’

Betydning og bruk

høy bispelue med form som en spissbue, blant annet brukt i den katolske kirke

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

senlatin; fra gresk

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kjegleformet (juvelbesatt) hodepynt, særlig båret av persiske fyrster
  2. pavekrone, mitra

bispelue 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bisp (1

Betydning og bruk

hodeplagg som er et av embetstegnene til en romersk-katolsk biskop;

Nynorskordboka 3 oppslagsord

mitra

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘hovudband, belte’

Tyding og bruk

høg bispelue med form som ein spissboge, brukt mellom anna i den katolske kyrkja

bispelue 1, bispeluve 1

substantiv hokjønn

Opphav

av bisp (1

Tyding og bruk

hovudplagg som er eit av embetsteikna til ein romersk-katolsk biskop;

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

seinlatin frå gresk

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kjegleforma hovudpynt (med juvelar), opphavleg boren av persiske fyrstar
  2. pavekrone;
  3. hovudpryd for (kongelege) kvinner