Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

melodiøs

adjektiv

Opphav

fra fransk; jamfør melodi

Betydning og bruk

som har en behagelig og iørefallende melodi;
velklingende
Eksempel
  • en melodiøs røst

som bare pokker

Betydning og bruk

i svært høy grad;
Se: pokker
Eksempel
  • musikken er melodiøs som bare pokker

pokker

substantiv hankjønn

Opphav

trolig gjennom dansk, fra lavtysk pocken ‘verksvull’; jamfør norrønt púki ‘djevel’

Betydning og bruk

brukt i forsterkende uttrykk og mildere eder: fanden (1
Eksempel
  • hva pokker gjør vi nå?
  • du må bruke vettet, for pokker!

Faste uttrykk

  • dra pokker i vold
    dra langt bort;
    forsvinne;
    dra fanden i vold
  • gi pokker i
    ikke bry seg om;
    blåse i
  • som bare pokker
    i svært høy grad
    • musikken er melodiøs som bare pokker

melodisk

adjektiv

Opphav

fra tysk; jamfør melodi

Betydning og bruk

  1. som angår oppbygningen av en melodi
    Eksempel
    • være av ypperlig melodisk karakter

air

substantiv hankjønn

Uttale

æˊr

Opphav

gjennom fransk air ‘luft; utseende, vesen’, fra gresk aer ‘luft’; beslektet med arie

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en air av gammel storhet
  2. rolig, melodiøs suitesats i barokkmusikk;
    jamfør suite (2)

emo 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk emotional ‘emosjonell’

Betydning og bruk

  1. melodiøs og følelsesladet variant av punkrock
    Eksempel
    • høre på punk, symfonisk rock og emo
  2. subkultur der en dyrker et mørkt syn på livet, sprunget ut av kulturen rundt punkrocken
  3. person som dyrker et mørkt syn på livet, kler seg i svart og ofte er tungt sminket
    Eksempel
    • svartkledde emoer

harmonisk

adjektiv

Opphav

av latin harmonicus; av gresk harmonikos ‘samstemt’

Betydning og bruk

  1. vel avpasset eller avstemt;
    likevektig, avbalansert, fredelig;
    jamfør harmoni (2)
    Eksempel
    • byggverket og omgivelsene utgjorde et harmonisk hele;
    • en harmonisk sinnstilstand;
    • et rolig og harmonisk menneske;
    • et harmonisk ekteskap

Faste uttrykk

  • harmonisk mollskala
    mollskala der sjuende trinn er forhøyet

divertere

verb

Opphav

fra latin ‘vende bort, avlede’, av di- og vertere ‘vende’; jamfør di- (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • de diverterte med å kaste hverandre og trekke seg i protest fra listene til kommunevalget
  • brukt som adjektiv
    • det ble ganske mye melodiøs, diverterende musikk