Bokmålsordboka
emo 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en emo | emoen | emoer | emoene |
Opphav
av engelsk emotional ‘emosjonell’Betydning og bruk
- melodiøs og følelsesladet variant av punkrock
Eksempel
- høre på punk, symfonisk rock og emo
- subkultur der en dyrker et mørkt syn på livet, sprunget ut av kulturen rundt punkrocken
- person som dyrker et mørkt syn på livet, kler seg i svart og ofte er tungt sminket
Eksempel
- svartkledde emoer