Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

trylle

trylla

verb

Opphav

norrønt trylla ‘fortrolle’; av troll

Tyding og bruk

  1. Døme
    • trylle hugen på ein;
    • den fagre naturen tryller meg heilt;
    • bli ståande reint (som) trylt
  2. drive magi, trolle, mane
  3. gjere tryllekunstar, trikse
    Døme
    • lære å trylle med kort

Faste uttrykk

  • trylle fram
    skaffe (noko) på ein mirakuløs (god) måte

gand

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gandr ‘kjepp (til trolldom), tryllestav’

Tyding og bruk

trolldom, magi (særleg tillagd samar);
ting som ein trollkunnig sender ut for å gjere skade
Døme
  • setje gand på nokon

zombie

substantiv hankjønn

Uttale

(t)såmbi

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. i voodoo: person som gjennom magi er gjord til viljelaus reiskap for ein trollmann
  2. i overført tyding: unormalt sløv person;
    Døme
    • pasientane går rundt som neddopa zombiar

trolldom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt trolldómr

Tyding og bruk

det å trolle;
påverknad frå nokon som trollar
Døme
  • kunne trolldom;
  • fare med, gjere trolldom;
  • leggje, setje, kaste trolldom over el. på nokon;
  • det kviler el. ligg ein trolldom over garden;
  • løyse ein frå trolldomen

talmagi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i folketru: magi som verkar ved visse samband av tal

ordmagi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. magi der ein bruker (uskjønlege) ord som ein tenkjer seg har overnaturleg kraft
  2. i overført tyding: ordbruk med suggererande verknad
    Døme
    • den nye namngjevinga var berre ordmagi utan verkelege reformer bak

glamour

substantiv hankjønn

Uttale

glamoˊr; glæmˊmer

Opphav

frå engelsk; opphavleg skotsk omdanning av grammar ‘grammatikk’, fordi lærdom vart forbunde med magi

Tyding og bruk

strålande (men ofte tom og utvendig) venleik og sjarm;
ytre glans