Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
20
oppslagsord
lute
1
I
luta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lúta
, opphavleg ‘henge slapt ned’
Tyding og bruk
vere bøygd framover
;
bøye seg
;
halle
Døme
lute med hovudet
;
lute seg ut av vindauget
;
bergveggen lutte seg framover
Artikkelside
lute
2
II
luta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lut
(
1
I)
Tyding og bruk
behandle med
lut
(
1
I)
;
bløyte i lut
Døme
lute fisk
;
dei har luta møblane
Faste uttrykk
lute ut
vatne luta ut av noko som har lege i lut
Artikkelside
lute
3
III
,
lùte
luta, lùta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
hluta
;
av
lott
Tyding og bruk
skifte i
luter
(
2
II)
;
dele
(
2
II)
Døme
lute sund ein stokk
lodde
(
4
IV)
Døme
lute bort
tildømme ein lut
Faste uttrykk
lute seg inn
krevje sin part av ein fangst
eller liknande
lute ut
dele ut i luter
Artikkelside
lut
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lútr
;
av
lute
(
1
I)
Tyding og bruk
med rygg og aksler som hallar framover
;
framoverbøygd
,
lutande
Døme
ho er vorten så lut
Artikkelside
luten
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lut
(
3
III)
Artikkelside
loten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lotinn
, av
lúta
;
jamfør
svensk
luten
‘bøygd, tilbøyeleg’ og
lute
(
1
I)
Tyding og bruk
opplagd, i lag (til noko)
;
huga, lysten (på)
Døme
vere godt loten
;
ho er loten på å prøve
Artikkelside
lòt
1
I
,
lot
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lute
(
1
I)
Tyding og bruk
lune
(
1
I)
,
stemning
(
2
II)
,
humør
;
innfall
,
nykke
(
1
I)
; jamfør
ulot
Døme
vere i godt lòt
;
ho er ikkje mykje i lòt
;
klokka har fått eit lòt
Artikkelside
luve
2
II
luva
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
lubben
Tyding og bruk
bøye seg, lute
;
sitje
eller
stå og henge med hovudet
Døme
trea stod og luvde
Artikkelside
lutt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
lute
og
fransk
luth
;
frå
arabisk
al’ud
, opphavleg ‘instrument av tre’
Tyding og bruk
strengeinstrument
som kan minne litt om ein gitar
Artikkelside
lutetium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
luteˊtium
Opphav
av
namnet
Lutetia
, romersk namn på Paris
Tyding og bruk
sjeldan metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
71
;
kjemisk symbol
Lu
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100