Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

lute 1

luta

verb

Opphav

norrønt lúta, opphavleg ‘henge slapt ned’

Tyding og bruk

vere bøygd framover;
bøye seg;
Døme
  • lute med hovudet;
  • lute seg ut av vindauget;
  • bergveggen lutte seg framover

lute 2

luta

verb

Opphav

av lut (1

Tyding og bruk

behandle med lut (1;
bløyte i lut
Døme
  • lute fisk;
  • dei har luta møblane

Faste uttrykk

  • lute ut
    vatne luta ut av noko som har lege i lut

lute 3, lùte

luta, lùta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hluta; av lott

Tyding og bruk

  1. Døme
    • lute sund ein stokk
  2. Døme
    • lute bort
  3. tildømme ein lut

Faste uttrykk

  • lute seg inn
    krevje sin part av ein fangst eller liknande
  • lute ut
    dele ut i luter

lut 3

adjektiv

Opphav

norrønt lútr; av lute (1

Tyding og bruk

med rygg og aksler som hallar framover;
Døme
  • ho er vorten så lut

luten

adjektiv

Tyding og bruk

loten

adjektiv

Opphav

norrønt lotinn, av lúta; jamfør svensk luten ‘bøygd, tilbøyeleg’ og lute (1

Tyding og bruk

opplagd, i lag (til noko);
huga, lysten (på)
Døme
  • vere godt loten;
  • ho er loten på å prøve

lòt 1, lot 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av lute (1

Tyding og bruk

Døme
  • vere i godt lòt;
  • ho er ikkje mykje i lòt;
  • klokka har fått eit lòt

luve 2

luva

verb

Opphav

samanheng med lubben

Tyding og bruk

bøye seg, lute;
sitje eller stå og henge med hovudet
Døme
  • trea stod og luvde

lutt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk lute og fransk luth; frå arabisk al’ud, opphavleg ‘instrument av tre’

Tyding og bruk

strengeinstrument som kan minne litt om ein gitar

lutetium

substantiv inkjekjønn

Uttale

luteˊtium

Opphav

av namnet Lutetia, romersk namn på Paris

Tyding og bruk

sjeldan metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 71;
kjemisk symbol Lu