Nynorskordboka
loten
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| loten | lote | lotne | lotne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| lotnare | lotnast | lotnaste |
Opphav
norrønt lotinn, av lúta; jamfør svensk luten ‘bøygd, tilbøyeleg’ og lute (1Tyding og bruk
opplagd, i lag (til noko);
huga, lysten (på)
Døme
- vere godt loten;
- ho er loten på å prøve