Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 28 oppslagsord

loft

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lopt; same opphav som luft

Tyding og bruk

  1. etasje eller rom under taket i eit hus;
    Døme
    • ha soverom og bad på loftet
  2. tak i eit rom;
    Døme
    • det er lågt under loftet
  3. lafta bygning i to høgder, ofte med svalgang, med nedste høgda brukt som lagerrom mellom anna for mat og øvste høgda brukt som gjesterom eller til oppbevaring av til dømes kister og klede;

luft

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Tyding og bruk

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Døme
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Døme
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Døme
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Døme
    • god luft;
    • stygg luft

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    • om fugl: kome så høgt at vengene ber
    • få prøve seg, utfalde seg
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne

mørkeloft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. øvste loft (1) i eit hus, utan vindauge
  2. i overført tyding: gøymestad for avlagde saker;
    mørk krå
    Døme
    • mørkeloftet i sjela

lyfting 2, løfting 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lypting, diminutiv av lopt ‘loft’

Tyding og bruk

  1. høgt dekk i bakstamnen på (viking)skip
  2. (dekk over) bakrom i ein båt
  3. laus overbygning på større, opne fiskebåtar

lyfte, løfte 2

lyfta, løfta

verb

Opphav

norrønt lypta; samanheng med loft og luft

Tyding og bruk

  1. heve opp frå underlaget;
    Døme
    • lyfte opp ein stein;
    • heisekrana lyftar fleire tonn
  2. heve til eit høgare åndeleg nivå
    Døme
    • lyfte folket opp frå vankunna

Faste uttrykk

  • ikkje lyfte ein finger
    halde seg heilt passiv
    • partiet vil ikkje lyfte ein finger for den saka
  • lyfte blikket
    • sjå opp
    • sjå stort på noko;
      ha eit vidare perspektiv på noko
      • no er det viktig å lyfte blikket og sjå framover
  • lyfte glaset
    skåle
  • lyfte i flokk
    gjere ei oppgåve saman;
    dele ei byrd
  • lyfte peikefingeren
    irettesetje
  • lyfte seg sjølv etter håret
    (prøve å) gjere noko som er umogleg
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit

lukt 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lukt, frå lågtysk , opphavleg ‘luftstraum’; same opphav som luft og loft

Tyding og bruk

  1. (eigenskap hos stoff i gassform til) påverknad på luktecellene;
    Døme
    • lukta av nysteikt brød;
    • det er ei vond lukt her;
    • lukta reiv i nasen
  2. Døme
    • miste lukt og smak på grunn av forkjøling

lem 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlemmr

Tyding og bruk

  1. stengsel for opning i golv, tak eller vegg;
    Døme
    • setje lemmar for vindauga
  2. Døme
    • sove på lemmen
  3. galleri i ei kyrkje

loftvindauge, loftsvindauga, loftsvindauge, loftvindauga

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vindauge på eit loft (1)

loftrom, loftsrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rom på eit loft (1)

loftleilegheit, loftsleilegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

leilegheit på eit loft (1)