Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

kvi 2, kvide 2

kvida

verb

Opphav

norrønt kvíða

Tyding og bruk

grue for, ha lita lyst til
Døme
  • ho kvidde imot å bryte med han

Faste uttrykk

kvi 1

adverb

Opphav

norrønt hví, dativ av hvat ‘kva’

Tyding og bruk

forelda, poetisk: kvifor (2
Døme
  • kvi græt du?

part

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt partr; av latin pars ‘del’

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap
    Døme
    • alle betalte sin part
  2. person eller gruppe i høve til andre, til dømes i ein konflikt
    Døme
    • ein av partane blir garantert ikkje nøgd
  3. Døme
    • ha part i ein båt

Faste uttrykk

  • for sin part
    på eigne vegner
    • eg for min part hadde slutta å kvi meg
  • part i saka
    person eller gruppe som har personlege interesser i ei sak

for sin part

Tyding og bruk

på eigne vegner;
Sjå: part
Døme
  • eg for min part hadde slutta å kvi meg

kvifor, korfor

adverb

Opphav

jamfør norrønt fyrir hví, hvar fyrir; jamfør kvi (1

Tyding og bruk

  1. av kva grunn eller årsak
    Døme
    • kvifor gjorde du det?
  2. innleier ei leddsetning
    Døme
    • eg spør kvifor ho gjorde det;
    • han lurte på kvifor dei ikkje kom

myklast

verb

Tyding og bruk

  1. bli rørt;
    kome på gråten
  2. kvi seg;
    bli redd

kraune

krauna

verb

Opphav

jamfør norrønt krauna ‘klukke, sildre’

Tyding og bruk

sutre, klage;
kvi seg
Døme
  • han krauna og bar seg

kvi seg

Tyding og bruk

Sjå: kvi
Døme
  • kvi seg for reisa

eve 4

eva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt efa, ifa

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • eve seg
    vere i tvil, nøle, kvi seg
    • stå og eve seg;
    • han eva seg lenge på det, men så tok han ordet

vegre seg for

Tyding og bruk

kvi seg for; setje seg imot; nekte, avslå;
Sjå: vegre