Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kusk

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , av Kutsche ‘reisevogn’,; opprinnelig av ungarsk kocsi ‘(vogn) fra (byen) Kocs’

Betydning og bruk

person som kjører vogn som er trukket av hest

Eksempel

kusken spente hestene fra vognen;
han er en av de dyktigste kuskene i travsporten i dag

Artikkelside

kuske

verb

Betydning og bruk

kjøre vogn som kusk

Eksempel

i år har han kusket hesten inn til seier i 12 av 17 løp

Artikkelside

hundsvott

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

lite sete (til kusk) bak på slede eller vogn

Artikkelside

postiljong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk ‘postbud’

Betydning og bruk

om eldre forhold: postkusk, kusk på diligence

Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

kusk

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk , av Kutsche ‘reisevogn’; opphavleg av ungarsk kocsi ‘(vogn) frå (byen) Kocs’

Tyding og bruk

person som køyrer vogn som blir dregen av ein hest

Døme

kusken spente hestane for vogna;
han er ein av dei dyktigaste kuskane i travsporten i dag

Artikkelside

kuske

kuska

verb

Tyding og bruk

køyre vogn som kusk

Døme

ho kuska hesten fram til siger

Artikkelside

hundsvott

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

lite baksete (til kusk) på slede eller vogn

Artikkelside

postkusk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

før: kusk på diligencevogn

Artikkelside

postiljong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk ‘postbod’

Tyding og bruk

før: postkusk, kusk på diligence

Artikkelside