Bokmålsordboka
postiljong
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en postiljong | postiljongen | postiljonger | postiljongene |
Opphav
gjennom fransk; fra italiensk ‘postbud’Betydning og bruk
om eldre forhold: postkusk, kusk på diligence