Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

kult 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av colere ‘dyrke’

Betydning og bruk

  1. religiøs tilbedelse i form av rituell handling, ofte gjennomført i fellesskap;
    praktisk utøvelse av religion;
  2. religiøs bevegelse eller sekt (1, 1) som ofte oppfattes som uortodokse og gjerne lever adskilt fra samfunnet
    Eksempel
    • de vokste opp i en kult;
    • kulten er en pengemaskin
  3. krets eller gruppe av mennesker som er intenst opptatt av en person, ting eller idé;
    jamfør kultfilm og kultstatus
    Eksempel
    • det vokste opp en kult omkring bandet;
    • kulten av fans

kult 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med kalv

Betydning og bruk

  1. knust stein mellom 8 og 20 cm som brukes til veianlegg, støping og lignende
  2. rundt, kraftig dyr eller menneske
    Eksempel
    • han er blitt en ordentlig kult;
    • ørreten var en fin kult på halvkiloen
  3. liten stokk eller pinne;
    jamfør rorkult

kule 4

verb

Opphav

beslektet med kald og kuling

Betydning og bruk

blåse friskt, særlig om kald vind

kulte

verb

Opphav

av kult (2

Betydning og bruk

fylle eller dekke med kult (2, 1)

kul 2

adjektiv

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

morsom, grei eller interessant
Eksempel
  • en kul film;
  • ha det kult;
  • den kuleste læreren på skolen

mariadyrkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kult (1 av jomfru Maria;

kultus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

religiøs tilbedelse i form av rituell handling, ofte gjennomført i fellesskap;
praktisk utøvelse av religion;

kultdyr, kultusdyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dyr som er en del av en religiøs dyrkelse;
jamfør kult (1, 1)

kultsted

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted som har vært viet til gammel hedensk kult (1, 1)

kultminne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

minne om gammel, hedensk kult (1, 1)