Bokmålsordboka
kulte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kulte | kulter | kulta | har kulta | kult! |
| kultet | har kultet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kulta + substantiv | kulta + substantiv | den/det kulta + substantiv | kulta + substantiv | kultende |
| kultet + substantiv | kultet + substantiv | den/det kultede + substantiv | kultede + substantiv | |
| den/det kultete + substantiv | kultete + substantiv | |||
Opphav
av kult (2Betydning og bruk
fylle eller dekke med kult (2, 1)