Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

krøll 1

substantiv hankjønn

Opphav

av krølle (2

Tyding og bruk

  1. noko som er krølla (saman);
    Døme
    • ha krøllar i håret;
    • kleda låg i ein krøll på golvet
  2. Døme
    • skrive namnet sitt med ein flott krøll til slutt

Faste uttrykk

  • slå krøll på seg
    gjere seg rang;
    lage vanskar

krøll 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • lage krøll;
  • det var mykje krøll før vi fekk det til

krølle 2

krølla

verb

Opphav

frå lågtysk krullen

Tyding og bruk

  1. Døme
    • krølle håret
  2. vekse eller falle i krøller
    Døme
    • håret krøllar seg nedetter ryggen
  3. slå krøll på seg;
    bøye i ring eller boge;
    krype saman;
    Døme
    • katten krølla seg saman ved omnen
  4. Døme
    • jakka hadde krølla seg;
    • krølle buksa si;
    • krølle saman eit papir

krølle 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

spiralforma, tvinna hårlokk;
Døme
  • ha krøller i håret

slå krøll på seg

Tyding og bruk

gjere seg rang;
lage vanskar;
Sjå: krøll

korketrekkjarkrøll, korketrekkarkrøll

substantiv hankjønn

korketrekkarkrølle, korketrekkjarkrølle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

spiralforma krøll med hår

floke seg

Tyding og bruk

vase eller filtre seg saman;
bli flokete;
Sjå: floke
Døme
  • garnet floka seg saman til ein stor krøll;
  • det har floka seg fullstendig for dei

floke 2

floka

verb

Tyding og bruk

filtre eller vase (saman);
lage floke på;
Døme
  • floke saman kablane

Faste uttrykk

  • floke seg
    vase eller filtre seg saman;
    bli flokete
    • garnet floka seg saman til ein stor krøll;
    • det har floka seg fullstendig for dei