Avansert søk

Nynorskordboka 20 oppslagsord

kork 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; frå latin cortex ‘bork’

Tyding og bruk

ytre del av bork på tre
glatt, mjuk bork hos visse søreuropeiske eikeslag
gjenstand av kork (1, 2)
Døme
- flyte som ein kork
kapsel eller propp til å tette (flaske)opningar med
Døme
- setje i korken på flaska
- - patentkork
  - skrukork

Faste uttrykk

lukte på korken
smake alkohol

kork 2

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

Døme

ein kork i trafikken;
det vart full kork ved utgangsdøra

korke

korka

verb

Tyding og bruk

setje kork (1, 4) i
Døme
- korke ei flaske
stoppe opp;
stengje (1), sperre (2, 1), tette (2, 1)
Døme
- korke alle utgangane

Faste uttrykk

korke seg
stoppe heilt opp
trafikken korkar seg

propp

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

plugg, tapp, kork, tampong
Døme
- setje ein propp i holet;
- ha proppar i øyra
- - blodpropp
tjukkfallen, stuttvaksen gut
Døme
- ein tjukk, liten propp
- - hissigpropp
brukt som forsterkande førsteledd som gjer etterleddet meir intenst;
i ord som proppfull og proppmett

korktavle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tavle av kork (, 2), brukt til å hengje opp ting på

korklag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lag (2) av kork (, 1)

korktapet

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

tapet (1) med overflate av kork (, 2)

korksmak

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

smak av kork (, 2)

Døme

vinen har korksmak

korkbelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

symjebelte av kork

lukte på korken

Tyding og bruk

smake alkohol;

Sjå: kork

Side 1 av 2

Resultat per side: