Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

kommentar

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘opptegnelse’, av con- og mens ‘tanke’; jamfør kon-

Betydning og bruk

merknad (1), forklaring (1), redegjørelse
Eksempel
- innhente kommentarer til den siste meningsmålingen;
- gi en utfyllende kommentar;
- ingen kommentar!
forklaring av en (vanskelig) tekst

Artikkelside

randbemerkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rand (

Betydning og bruk

kritisk eller utfyllende bemerkning (skrevet i margen på bok eller manuskript);

løs kommentar

Artikkelside

merknad

substantiv hankjønn

Opphav

av merke ( og -nad

Betydning og bruk

kommentar, opplysning, fotnote, (kritisk) ytring;
innvending
Eksempel
- skrive merknader i margen;
- komme med merknader til forslaget;
- se merknad nederst på siden;
- jeg har noen få merknader
i skolen: negativ kommentar om elev i karakterbok eller lignende;
anmerkning (3)
Eksempel
- få merknad for dårlig orden

Artikkelside

pressekommentar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

redaksjonell kommentar til nyhetsstoff i pressen

Artikkelside

presseuttalelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

uttalelse om eller kommentar til en sak, laget med tanke på kunngjøring i massemediene

Artikkelside

ironisk

adjektiv

Opphav

av gresk eironikos

Betydning og bruk

med bruk av ironi, som er preget av ironi

Eksempel

være bitende ironisk;
en ironisk kommentar;
et ironisk smil;
folk skjuler seg bak vitser og ironisk distanse;
går SV fram, kan det ironisk nok gå på bekostning av Arbeiderpartiet

Artikkelside

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Betydning og bruk

på det stedet (et stykke borte);
til forskjell fra her
Eksempel
- der kommer han;
- der ute;
- den boka der;
- der er du, jo!
- jeg kan være der klokka sju;
- der hvor jeg kommer fra, er det helt vanlig
på det punktet
Eksempel
- der tar du feil!
- kom ikke der!
- der ser du;
- vi er ikke der at vi har en løsning på bordet
brukt etter pronomen eller determinativ for å peke ut noen eller noe;
jamfør derre
Eksempel
- han der er en god keeper;
- hun der er ikke grei;
- det der er jeg ferdig med
brukt som formelt subjekt: det (1, 2)
Eksempel
- der var ulv i skogen
brukt til vise til et ledd i oversetningen
Eksempel
- stedet der han sist ble sett;
- huset der vi bor

Faste uttrykk

der og da
på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
det skjedde der og da;
der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
her og der
på spredte steder
… meg her og … meg der
brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
hyggelig meg her og hyggelig meg der

Artikkelside

nålestikk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stikk av en nål
Eksempel
- ha arr etter nålestikk
særlig i flertall: sårende kommentar;
spydighet
Eksempel
- talen var full av nålestikk

Artikkelside

kommentarfelt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

åpent felt der leserne kan legge inn en kommentar (1) for eksempel til et innlegg eller en artikkel på nettet

Eksempel

artikkelen utløste stort engasjement i kommentarfeltet

Artikkelside

kommentere

verb

Opphav

fra latin; jamfør kommentar

Betydning og bruk

komme med kommentar til;

forklare (1), tolke (2)

Eksempel

kommentere en tekst;
kommentere valgresultatet

Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

kommentar

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘oppteikning’, av con- og mens ‘tanke’; jamfør kon-

Tyding og bruk

merknad, forklaring (1), utgreiing
Døme
- kommentar til siste nytt;
- gje ein utfyllande kommentar;
- ingen kommentar!
forklaring av ein (vanskeleg) tekst

Artikkelside

randmerknad

substantiv hankjønn

Opphav

av rand (

Tyding og bruk

kritisk eller utfyllande merknad (skriven i margen på bok eller manuskript);

laus kommentar

Artikkelside

overberande

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje for streng;
mild, tolsam
Døme
- vere overberande mot nokon
som uttrykkjer ringeakt;
hædande, nedlatande, halvt spottande
Døme
- berre få eit overberande smil til kommentar

Artikkelside

merknad

substantiv hankjønn

Opphav

av merkje og -nad

Tyding og bruk

utsegn, kommentar, opplysning, fotnote, (kritisk) ytring;
innvending
Døme
- gjere merknader;
- kome med merknader til framlegget;
- skrive ein merknad i margen
i skulen: negativ kommentar om elev i karakterbok eller liknande;
irettesetjing
Døme
- få merknad for dårleg orden

Artikkelside

pressefråsegn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fråsegn om eller kommentar til ei sak, laga med tanke på kunngjering i massemedia

Artikkelside

pressekommentar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

redaksjonell kommentar i pressa om aktuelle saker

Artikkelside

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Tyding og bruk

på den staden (eit stykke unna);
til skilnad frå her
Døme
- der ute;
- dei der;
- sjå der kjem dei!
- set stolen der!
- eg kjenner alle som var der;
- dei driv på til dei ligg der;
- dei fann huset, men det var ingen heime der
på det punktet
Døme
- der fekk du!
- saken må diskuterast, men vi er ikkje der no
brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko;
jamfør derre
Døme
- han der er ikkje bra for deg;
- ho der er jammen skarp;
- det der er ikkje noko for meg
brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
Døme
- der var ulv i skogen
brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
Døme
- huset der dei bur;
- staden der dei sist såg han

Faste uttrykk

der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da;
der og da bestemte vi oss for å bli med
her og der
på spreidde stader
… meg her og … meg der
brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
prosjekt meg her og prosjekt meg der

Artikkelside

kommentarfelt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ope felt der lesarar kan leggje inn ein kommentar (1) til dømes til eit innlegg eller ein artikkel på nettet

Døme

kommentarfeltet kokte etter den kontroversielle utsegna

Artikkelside

kommentere

kommentera

verb

Opphav

frå latin; jamfør kommentar

Tyding og bruk

kome med kommentar til;

forklare (1), tolke (2)

Døme

kommentere ei tekst;
kommentere valresultatet

Artikkelside

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

få til å breste med bøying og trykk;
rive av;
slite laust;
knekkje (1)
Døme
- bryte foten;
- bryte sund hamarskaftet;
- bryte lin
arbeide opp;
få fram;
tilverke
Døme
- bryte malm;
- bryte jord
om sjø: kome som brenningar (2
Døme
- bølgjene bryt mot stranda
minske (1) verknaden av;
svekkje
Døme
- moloen bryt bølgjene
drive med bryting (3)
Døme
- bryte mot nokon frå ein annan klubb
endre retning på noko
Døme
- linsa bryt lysstrålane
få noko til å stogge;
gjere slutt på noko
Døme
- bryte ei telefonsamtale;
- mange deltakarar måtte bryte løpet
la vere å oppfylle eller rette seg etter
Døme
- bryte lova;
- bryte helgefreden;
- bryte ein lovnad
løyse (6), tyde (2, 1)
Døme
- bryte ein kode

Faste uttrykk

bryte av
- knekkje eller brekke av
  bryte av greiner på treet
- avbryte
  bryte av utdanninga
bryte fram
bli synleg;
kome til uttrykk
gleda kunne bryte fram;
uviljen braut fram
bryte gjennom
- kome fram;
  bli synleg
  sola bryt gjennom skydekket
- slå gjennom;
  bli kjend
  han braut gjennom som standupkomikar
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
bryte inn
avbryte
ho braut inn med ein kommentar
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus
bryte med
- sjå bort frå;
  ignorere
  bryte med reglane
- vende seg bort frå noko eller nokon;
  gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
  bryte med narkotikamiljøet
bryte ned
- rive over ende
  ho ville bryte ned hagegjerdet
- løyse opp
  det tek tid å bryte ned plast i naturen
- svekkje, øydeleggje
  bryte ned fordomar
bryte opp
- opne med makt
  han braut opp døra
- dra av stad
  gjestene braut opp ved sjutida
bryte på
snakke (eit språk) med aksent
bryte på tysken
bryte saman
- gå i stykke
  maskinen braut saman;
  keisardømet braut saman
- uttrykkje sterke kjensler
  han braut saman i gråt
- bli avbroten
  forhandlingane braut saman
bryte seg fram
trengje seg fram med makt
storindustrien braut seg fram;
innestengd gråt braut seg fram
bryte seg gjennom
trengje gjennom
bryte seg gjennom isen
bryte seg inn
ta seg inn gjennom stengsel utan lov
han braut seg inn på hotellrommet
bryte ut
- gje uttrykk for kjensler
  bryte ut i song
- bli synleg;
  gjere seg gjeldande
  ein epidemi kan bryte ut
- kome seg vekk frå
  bryte ut av køen

Artikkelside

Side 1 av 3

Resultat per side: