Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

kløv

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klyf; av kløvje

Tyding og bruk

  1. todelt bør (1, 1) som ein legg over ryggen på lastedyr (særleg hest eller rein)
  2. sal til å hengje todelt bør på;

kløvrein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rein som ber kløv (1)

kløvje

kløvja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt klyfja, av ‘kløyve’ kljúfa

Tyding og bruk

  1. leggje kløv (1) på hest eller anna kløvdyr
  2. frakte med kløv

kløvhest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hest som ber kløv (1)

kløvsal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sal (2, 2) til å gjere fast kløv (1) i

åbende 2

åbenda

verb

Tyding og bruk

spenne på eller stramme åbandet på ei kløv
Døme
  • åbende kløva

tryge

substantiv hankjønn

Opphav

av trau

Tyding og bruk

korg til kløv

reisle

substantiv hokjønn

Opphav

av reie (4

Tyding og bruk

  1. tillaging og oppdekking av mat og drikk
    Døme
    • ei gild reisle med mykje god mat
  2. utgjeving av bøker
    Døme
    • bokreisle
  3. utbunad av ymse slag tarvende til vertskap, lang utferd eller;
    proviant; jamfør sending (3)
    Døme
    • bryllaupsreisle;
    • heimanreisleheimanfølgje
  4. framføring av ymse slag varer på hesterygg, til dømes i kløv;
    ridande følgje
  5. Døme
    • ei reisle som folket skulle gje til kyrkja

bosse

substantiv hokjønn

Opphav

av bos

Tyding og bruk

pute under sal, sele eller kløv