Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

kantre

kantra

verb

Opphav

av nederlandsk kenteren; jamfør kant (1

Tyding og bruk

om fartøy: velte (rundt), kvelve
Døme
  • båten kantra
  • brukt som adjektiv:
    • den kantra kanoen ligg 100 meter frå land

rank

adjektiv

Opphav

truleg frå lågtysk eller nederlandsk; same opphav som rak (3

Tyding og bruk

  1. rett, rak;
    rettvaksen
    Døme
    • ei rank stamme;
    • ranke skapnader
  2. om båt: høg og smal slik at han lett kan kantre;

koltre

koltra

verb

Opphav

samanheng med koll (1; jamfør kaltre

Tyding og bruk

kvelve 2

kvelva

verb

Opphav

norrønt hvelfa; av kvelve (1

Tyding og bruk

  1. lage eller danne kvelv
    Døme
    • himmelen kvelver seg over jorda
  2. kantre noko så botnen kjem opp;
    velte, vende
    Døme
    • kvelve bytta over noko;
    • dei kvelvde båten
  3. helle ut
    Døme
    • kvelve alt ut av bytta

kollsegle, kollsigle

kollsegla, kollsigla

verb

Opphav

av koll (1

Tyding og bruk

kantre, særleg med seglbåt
Døme
  • båten kollsegler

kalve 2

kalva

verb

Opphav

norrønt kelfa; jamfør kalv

Tyding og bruk

  1. føde kalv
    Døme
    • kyrne hennar skal kalve;
    • i mai skal reinen kalve
  2. om isfjell eller bre: breste slik at større stykke fell ut
    Døme
    • breen kalva i fjorden
  3. kantre, velte
    Døme
    • kalve på sykkelen

kantring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kantre
Døme
  • padleturen endte med kantring

kante

kanta

verb

Opphav

av kant (1

Tyding og bruk

  1. velte, ramle i koll;
  2. setje kant på
    Døme
    • kåpa var kanta med skinn
  3. danne kant rundt

kaputt

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå fransk être capot ‘tape (i kortspel)’ av capoter ‘kantre’; opphavleg av latin caput ‘hovud’

Tyding og bruk

øydelagd, utsliten
Døme
  • bilen er nok kaputt;
  • kroppen er heilt kaputt etter den lange turen

gå rundt

Tyding og bruk

kantre, velte, tippe over;
Sjå: