Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

immunitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være uimottakelig for smitte;
    det å være immun
    Eksempel
    • befolkningen mangler immunitet mot dette viruset
  2. i jus: fritak fra ansvar eller straff for utenlandsk diplomat og (i visse tilfeller) innenlandsk parlamentsmedlem
    Eksempel
    • immunitet mot straffeforfølgelse;
    • diplomatisk immunitet;
    • parlamentarisk immunitet
Artikkelside

pirquetprøve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

pirkeˊ-

Opphav

etter navnet til den østerrikske legen Clemens von Pirquet, 1874–1929

Betydning og bruk

hudprøve for å kontrollere immunitet mot tuberkulose
Artikkelside

parlamentarisk

adjektiv

Opphav

jamfør parlament

Betydning og bruk

  1. som gjelder nasjonalforsamlingen
    Eksempel
    • en parlamentarisk styreform
  2. Eksempel
    • parlamentarisk debattform

Faste uttrykk

  • parlamentarisk immunitet
    delvis beskyttelse mot straffeforfølgelse som et parlamentsmedlem har
  • parlamentarisk leder
    person som leder en partigruppe i nasjonalforsamlingen
Artikkelside

immunologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -logi

Betydning og bruk

vitenskap om årsakene til immunitet (1) og kroppens forsvarsmekanismer overfor bestemte sykdommer
Artikkelside

flokkimmunitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

samlet motstand mot smitte i en befolkning;
Eksempel
  • høy flokkimmunitet;
  • manglende vaksinasjon av enkeltpersoner går ut over samfunnets flokkimmunitet
Artikkelside

eksterritorialrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett (2, 1) til ikke å være underkastet myndighetene i landet en oppholder seg i;
Eksempel
  • diplomaters eksterritorialrett;
  • ha eksterritorialrett
Artikkelside

diplomatisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder diplomati (1) og diplomater
    Eksempel
    • diplomatiske særrettigheter;
    • diplomatiske kilder;
    • ha diplomatisk status;
    • land som Norge har diplomatisk forbindelse med
  2. som opptrer klokt og smidig og på den måten unngår å såre, provosere eller utløse en konflikt
    Eksempel
    • et diplomatisk svar;
    • hun er ikke videre diplomatisk
    • brukt som adverb:
      • opptre diplomatisk

Faste uttrykk

  • diplomatisk immunitet
    rett som en diplomat har til ikke å være underkastet oppholdsstatens myndigheter;
    eksterritorialrett
Artikkelside

akkreditere

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Betydning og bruk

  1. gi fullmakt til å være offisiell utsending eller til å være til stede
    Eksempel
    • diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert;
    • flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet
    • brukt som adjektiv
      • akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gi offisiell godkjenning (til virksomhet, organisasjon, institusjon)
    Eksempel
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanninger;
    • utføre tester på et akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv
      • akkrediterte universiteter
  3. gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann
Artikkelside