Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
58 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

kortisol

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av latin cortex ‘bark’ og III sol

Betydning og bruk

hormon i binyrebarken som tjener til forsvar av organismen
Artikkelside

veum

substantiv ubøyelig

Opphav

etter norrønt vargr í véum, veum dativ flertall av vé ‘ve (III)'

Faste uttrykk

  • varg i veum
    fredløs mann
Artikkelside

ørenslyd

substantiv hankjønn

Opphav

av øren gammel flertallsform av III øre

Betydning og bruk

mulighet til å høre eller bli hørt i larm
Eksempel
  • det er ikke ørenslyd å få eller ørens lyd – jamfør øre (3, 3)
Artikkelside

ukvemsord

substantiv intetkjønn

Opphav

omdannet av eldre dansk ukvædensord ‘upassende ord’, beslektet med III kvede med eldre betydning ‘si’, etter foreldet adjektiv ukvem ‘ubehagelig’

Betydning og bruk

Artikkelside

trøst

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt traust ‘tillit’, betydning fra tysk Trost, beslektet med II, III og IV tro

Betydning og bruk

(sjelelig) støtte i motgang, lindring i sorg
Eksempel
  • gi, få trøst;
  • et trøstens ord;
  • en mager trøst;
  • det var da enda en trøst;
  • søke trøst i flaska – trøste seg med alkohol
Artikkelside

tredemølle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av foreldet trede ‘tre’ (III), trolig etter tysk Tretmühle, egentlig om bredt hjul som (særlig) straffanger trådte, og som drev en maskin

Betydning og bruk

  1. kjedsommelig, ensformig arbeid eller tilværelse
    Eksempel
    • den daglige tredemølle
  2. lite hjul med trinn som selskapsdyr i bur kan gå på
  3. i idrett: innretning med et glidende bånd til å løpe på innendørs
Artikkelside

tidtrøyte

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av norrønt þreyta, egentlig ‘få til å tryte (III), ta slutt’; -trøyte

Betydning og bruk

noe som en korter tiden med, underholdning
Artikkelside

sågidder

substantiv intetkjønn

Uttale

-jidder

Opphav

av III så og gidder ‘dirring i lufta’

Betydning og bruk

luftdunster i dirrende bevegelse over åkrene i såtiden
Artikkelside

sørøst 1, sydøst 1, søraust 1

substantiv hankjønn

Opphav

av III sørøst eller -aust

Betydning og bruk

Eksempel
  • sørøsten hadde stått på i flere dager
Artikkelside

stuing 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stue (II, III, IV)
  2. stuede grønnsaker eller poteter
    Eksempel
    • kålstuing, potetstuing
Artikkelside

Nynorskordboka 44 oppslagsord

kortisol

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av latin cortex ‘bork’ og av III sol

Tyding og bruk

hormon i binyreborken som tener til forsvar av organismen
Artikkelside

risting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å riste (særleg III);
skjelv(ing)
Artikkelside

vinterfôr, vinterfor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fôr (III,1 og 2) til vinterbruk
Artikkelside

ryfte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ript(i) ‘duk, klede’, samanheng med III rive

Tyding og bruk

  1. stykke som eit klesplagg er samansett av
  2. lite stykke av veg, skog, jord
    Døme
    • pløye eit ryft av åkeren
  3. stutt tid, stund
Artikkelside

sålbenk

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Sohle ‘sole’ (III) og benk

Tyding og bruk

utvendes skråbrett under vindauge på hus
Artikkelside

taggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som taggar (jf III tagge 2)
Artikkelside

år 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. tidsrom som svarer (om lag) til krinsløpet til jorda rundt sola, oftast rekna frå nyttår til nyttår
    Døme
    • året er inndelt i 12 månader, 52 veker og 365, i skotår 366, dagar;
    • i byrjinga av året;
    • dette året;
    • modellen er ny av året;
    • han er ferdig til neste år;
    • ein blir eldre for kvart år som går
    • ofte nemnt med eit tal til å merkje ut eit visst slikt tidsrom innanfor ei tidsrekning:
      • i året 2006;
      • år etter år
    • etter tysk: heile tida
      • år ut og år inn
      • år om anna – kvart år, årleg
  2. tidsrom på 12 månader (brukt som mål for tid og alder)
    Døme
    • han vart verande der eit heilt år;
    • det er to år til ho skal gå av;
    • det er mange år sidan vi såg kvarandre;
    • eit par års tid;
    • gjennom åra, gjennom alle år;
    • ho er 20 år gammal;
    • i unge år;
    • år og dag – lenge; jamfør dag (3)
  3. år (3, 1) med omsyn til grøde eller næring;
    år (III,1) med tanke på korleis visse (natur)fenomen ovrar seg
    Døme
    • eit godt år for jordbruket;
    • sju feite og sju magre år – jamfør 1. Mos 41

Faste uttrykk

  • borgarleg år
    kalenderår
  • dra på åra
  • fylle år
    ha fødselsdag
  • førre året
    året som var;
    i fjor;
    forkorta f.å.
    • ein liten nedgang samanlikna med førre året
  • i år
    dette kalenderåret
    • han blir sju år i år
  • med åra
    med alderen
  • oppe i åra
    noko gammal
  • til års
    til neste år;
    òg: gammal
    • han er noko til års
Artikkelside

åtnøye

åtnøya

verb

Opphav

som III nøye

Tyding og bruk

gjere nøgd, nøye
Døme
  • han lét seg åtnøye med det;
  • åtnøye krava – stette krava
Artikkelside

åhå

interjeksjon

Opphav

av å (5 og hå (5

Tyding og bruk

jamfør III å:
Døme
  • åhå, er det slik å forstå!
Artikkelside

vinnesjuk

adjektiv

Tyding og bruk

sjuk etter å vinne (III,1,2 og 3)
Artikkelside
Side 1 av 5