Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 99 oppslagsord

haug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haugr

Tyding og bruk

  1. (rundvoren) høgd i terrenget
    Døme
    • dei vart borte bak ein haug;
    • huset på haugen
  2. som har form som ein haug (1);
    samankasta hop
    Døme
    • ein haug med jord;
    • kleda låg i ein haug på golvet
  3. stor mengd, mykje
    Døme
    • kjøpe ein haug med bøker;
    • ein heil haug med pengar
  4. i folketru: bustad for haugfolk og andre underjordiske

Faste uttrykk

  • gammal som alle haugane
    veldig gammal;
    utgammal
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • leggje i haug
    om eldre forhold: gravleggje (1), haugleggje
  • midt i haugen
    blant det middelmåtige eller gjennomsnittlege
    • dei havna midt i haugen blant deltakarane;
    • filmen landar midt i haugen av sånne filmar
  • over alle haugar
    langt borte;
    langt av stad
  • ta i haugen
    velje på måfå i mengda
Artikkelside

hauge

hauga

verb

Tyding og bruk

leggje i ein haug;
få saman i ein dunge eller hop
Døme
  • hauge opp veden

Faste uttrykk

  • hauge seg opp
    samle seg opp;
    hope (1
    • avisene hauga seg opp på golvet
Artikkelside

oppkast

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt uppkast

Tyding og bruk

  1. det å kaste opp
    Døme
    • få ein farang med feber og oppkast
  2. mageinnhald som er kasta opp;
  3. oppkasta haug
Artikkelside

berg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt berg, bjarg

Tyding og bruk

  1. heil eller samanhengande steinmasse;
    Døme
    • byggje på berg;
    • nakne berget stikk fram
  2. fjellslag, bergart
    Døme
    • hardt berg
  3. stor høgd av berg (1);
    (lite) fjell
    Døme
    • mellom bakkar og berg utmed havet;
    • stø som berg
  4. stor haug, dunge
    Døme
    • eit berg av mjølsekker

Faste uttrykk

  • her på berget
    (frå Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her heime
  • stå som i berg
    stå heilt fast
    • maskinen stod som i berg
  • tru kan flytte berg
    tru kan utrette store ting
Artikkelside

iskoss

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør koss (2

Tyding og bruk

haug av samanfrosne isflak
Artikkelside

muge 1, mue

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som muge (2

Tyding og bruk

dunge, haug eller såte av til dømes høy eller møk
Artikkelside

mylse, mylske

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt milska ‘blandingsdrikk’, samanheng med latin mel ‘honning’; i tydinga ‘stor rotete haug’ jamfør mylje

Tyding og bruk

  2. stor, rotete haug;
    Døme
    • ei fæl mylse
Artikkelside

mørje

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør myrje

Tyding og bruk

  1. haug med oske eller glør
  2. mjuk masse;
    rotete samling;
    Døme
    • ei mørje med folk
Artikkelside

lunne 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lunn

Tyding og bruk

  1. tømmer som er stabla opp, og som skal transporterast vidare;
  2. fast lag eller tett haug med høy eller fôr
Artikkelside

kule 3

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som kule (2

Tyding og bruk

  1. søkk i jorda til å lagre rotvekstar i;
  2. haug av rotvekstar på friland
Artikkelside
Side 1 av 10