Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

hare

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heri; beslektet med norrønt hǫss ‘grå’

Betydning og bruk

  1. dyr med store ører, lange bakbein, gråbrun sommerpels og hvit vinterpels;
    Lepus timidus
    Eksempel
    • det er mye hare i området
  2. i overført betydning: svak, redd person;
  3. i idrett: person som skal trekke opp og holde oppe farten i løp, særlig i de første rundene
    Eksempel
    • han skal være med som hare de første 400 meterne

Faste uttrykk

  • ingen vet hvor haren hopper
    ingen vet hva som vil skje

pacer, peiser

substantiv hankjønn

Uttale

peiˊser

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. person som ligger foran og drar i et løp (2) eller ritt;
    en som pacer (2;
  2. i travsport: passgjenger

pace 2, peise 2

verb

Uttale

peiˋse

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

holde tempoet oppe i løp (2) eller ritt ved å ligge foran og dra (8);
drive fram;
være hare (3)
Eksempel
  • han prøvde å pace lagkameraten til målstreken

kanin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin cuniculus

Betydning og bruk

  1. dyr med gråbrun pels som ligner hare, men har kortere ører og bakbein;
    Oryctolagus cuniculus
  2. kaninkjøtt
    Eksempel
    • spise kanin

Faste uttrykk

  • trekke kaniner opp av hatten
    stadig komme med store overraskelser (som en tryllekunstner)
  • yngle som kaniner
    yngle mye og ofte

skremme opp

Betydning og bruk

jage opp (en hare);

ingen vet hvor haren hopper

Betydning og bruk

ingen vet hva som vil skje;
Se: hare

harelos

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

los (2 etter hare
Eksempel
  • harelosen gikk oppi lia

harekanin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kanin som stammer fra Belgia og er svært lik en hare

harepus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • en liten harepus

hareskinn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skinn av hare
Eksempel
  • en lue av hareskinn