Bokmålsordboka
harekanin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en harekanin | harekaninen | harekaniner | harekaninene |
Betydning og bruk
kanin som stammer fra Belgia og er svært lik en hare
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en harekanin | harekaninen | harekaniner | harekaninene |