Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 127 oppslagsord

gård 1, gard 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðr

Betydning og bruk

  1. eiendom på landet (1 med hus for mennesker, husdyr og avlinger og med innmark og utmark
    Eksempel
    • drive gård;
    • folkene på gården;
    • vokse opp på gård;
    • dyrke poteter på en liten gård
  2. inngjerdet jordstykke (til dyrking);
  3. åpen plass ved eller mellom hus;
    gårdsplass
    Eksempel
    • gå ut i gården og lek

Faste uttrykk

  • der i gården
    i det huset;
    på den plassen;
    hos den personen
    • der i gården er alt som før
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkningsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • til gårds
    til gården (1
    • gjestene kom til gårds;
    • velkommen til gårds!

gård 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

større bolighus eller forretningsbygg (i en by)
Eksempel
  • det ligger ni gårder i denne gata

bruker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som bruker noe (som han eller hun eier eller leier)
    Eksempel
    • eieren og brukeren av en gård
  2. Eksempel
    • være en registrert bruker av nyhetsbrev;
    • en flittig bruker av biblioteket

bruk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som bruk (1

Betydning og bruk

  1. selvstendig drevet gård;
    særskilt skyldsatt del av hovedbruk
    Eksempel
    • en storgård med ni bruk
  2. (større) industribedrift
  3. redskap til fiske eller fangst

oppsitter

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

person som bruker en gård eller en plass;
forpakter, gårdbruker
Eksempel
  • oppsitteren på andre siden av fjorden

rakle 2

verb

Opphav

av dialektformen rakke ‘flakke omkring’

Betydning og bruk

Eksempel
  • rakle fra gård til gård

budeie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av norrønt ‘buskap’ og norrønt deigja ‘tjenestejente’

Betydning og bruk

kvinne som særlig har til oppgave å fôre, stelle og melke husdyr på en gård eller seter

odelsjord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jord eller gård som noen har odelsrett (1) til

odel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt óðal; beslektet med adel

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ta igjen en gård på odel
  2. eiendom som det er odelsrett til

Faste uttrykk

  • få til odel og eie
    få som eiendom
    • sikre seg vandrepokalen til odel og eie

odelsgård, odelsgard

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gård som noen har odelsrett (1) til;