Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

grotte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

italiensk grotta, middelalderlatin grupta; samme opprinnelse som krypt

Betydning og bruk

hule i fjell
Eksempel
  • skjule seg i en grotte

krypt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gresk, av kryptein ‘skjule’; jamfør norrønt kraptr, krǫptr

Betydning og bruk

  1. underjordisk grotte eller gang;
    kammer i en katakombe
  2. underjordisk (grav)kapell

dryppsteinsgrotte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • fantastiske dryppsteinsgrotter som går flere kilometer inn i fjellet

grotesk 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk av grotta ‘grotte’, etter grotesker som ble funnet i katakombene i Roma

Betydning og bruk

  1. ornament av slyngende planter og fantastiske menneske- og dyreframstillinger
  2. i typografi: skriftstil der alle streker er like tykke

dryppstein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

formasjon av mineraler som blir avsatt fra dryppende vann i en grotte eller hule;
fellesbetegnelse for stalaktitter og stalagmitter
Eksempel
  • søyler av dryppstein;
  • hele grotten var en jungel av dryppstein