Bokmålsordboka
stalaktitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stalaktitt | stalaktitten | stalaktitter | stalaktittene |
Opphav
fra latin stalaktites ‘dryppstein’, av gresk stalaktos ‘dryppende’; jamfør stalagmittBetydning og bruk
formasjon av dryppstein som henger ned fra taket i kalksteinshule;
til forskjell fra stalagmitt