Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
7
oppslagsord
glis
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som gliser mykje
Artikkelside
glis
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å glise
;
(hån)flir
Døme
vere til glis og lått
–
bli (hån)ledd av, vere til åtløye
Faste uttrykk
tørke gliset av
få (nokon) (som flirer) alvorleg att (med å seie
eller
gjere noko)
Artikkelside
glise
2
II
glisa
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
glissa
;
samanheng
med
gline
og
glire
Tyding og bruk
le, flire (stilt, breitt, fornøgd, hånleg)
Døme
glise av, åt noko(n)
;
glise breitt
vise tenner
vere utett
;
glipe
(
2
II)
;
lyse gjennom (ein sprekk)
Døme
det gliser mellom fjølene, gardinene
Artikkelside
tørke gliset av
Tyding og bruk
få nokon alvorleg
;
Sjå:
glis
Artikkelside
glisp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
glis
(
2
II)
Tyding og bruk
glis
(
1
I)
glis
(
2
II)
Artikkelside
sjusovar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
eigenleg
ein av dei sju sovarane som etter legenda sov i ei berghole ved Efesos frå 249 til 447 e.Kr.
Tyding og bruk
person som søv hardt og lenge
gnagar som har ein lang og djup vintersøvn,
Glis glis
Artikkelside
flir
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
flire
(
2
II)
Tyding og bruk
det å flire
;
lått
(
1
I
, 1)
,
glis
(
2
II
, 1)
Døme
løyne ein flir
;
respondere med ein lur flir
Faste uttrykk
tørke fliren av
få nokon til å bli alvorleg
Artikkelside