Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

gjengjeld

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra dansk egentlig ‘tilbakebetaling’

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjøre gjengjeld

Faste uttrykk

  • gjøre til gjengjeld
    gjøre som motytelse, i stedet
  • til gjengjeld
    • som motytelse
      • de hjelper deg, men til gjengjeld må du sverge dem evig troskap
    • på den andre siden;
      derimot, i stedet
      • jeg arbeider langsomt, til gjengjeld er jeg svært nøyaktig

gjengjelde

verb

Opphav

fra dansk -gjelde samme opprinnelse som; norrønt gjalda ‘betale, hevne’, egentlig ‘betale tilbake’

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjengjelde angrepet;
  • hun gjengjeldte ikke følelsene hans;
  • han gjengjeldte tilliten deres dårlig;
  • gjengjelde ondt med godt

represalie

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin, opprinnelig ‘det å ta tilbake urettmessig ervervet gods’

Betydning og bruk

straffetiltak for å hevne noe;
Eksempel
  • føre til represalier;
  • ty til represalier;
  • bli utsatt for represalier

retorsjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av retorquere ‘bøye tilbake’

Betydning og bruk

hevn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hefnd; jamfør hevne

Betydning og bruk

gjengjeld for noe vondt eller krenkende;
det å hevne seg
Eksempel
  • ta hevn for drapet på generalen;
  • ta hevn over motstanderne sine;
  • tørste etter hevn

motytelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gjengjeld, vederlag

like 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt líki; jamfør lik (3

Betydning og bruk

  1. jevngod person, likeperson, make
    Eksempel
    • hans like fins ikke
  2. Eksempel
    • gjøre like for noe

Faste uttrykk

  • uten like
    som er mer enn noe annet;
    uten sidestykke
    • et uvær uten like

like for like

Betydning og bruk

gjengjeld på samme vis;
Se: like

like 2

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en like kamp;
  • stå på like fot med

Faste uttrykk

  • like for like
    gjengjeld på samme vis
  • like tall
    tall som er delelig med to;
    partall

kvittere

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra middelalderlatin, opprinnelig av latin quietus ‘rolig’; jamfør kvitt (2

Betydning og bruk

  1. gi skriftlig bevis for at noe er betalt eller mottatt
    Eksempel
    • kvittere for varene
  2. gjøre gjengjeld
    Eksempel
    • kvittere for en uforskammethet med en ørefik;
    • hun kvitterte for applausen med et ekstranummer

Faste uttrykk

  • kvittere ut
    • få levert mot kvittering
      • kvittere ut en sending på postkonteret
    • gjøre seg ferdig med
      • regjeringen skulle kvittere ut en løsning