Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 63 oppslagsord

germansk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

indoeuropeisk språk som germanarane talte;
germansk språk

germansk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld germanarane

Faste uttrykk

  • germansk språk
    språk i ei indoeuropeisk språkgruppe som i dag femner om tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og dei nordiske språka

brunette

substantiv hokjønn

Uttale

brunetˋte

Opphav

frå fransk, førsteleddet opphavleg germansk; jamfør brun (2

Tyding og bruk

kvinne med mørkebrunt hår og brune auge

brodere

brodera

verb

Opphav

av fransk broder, opphavleg germansk; samanheng med brodd med tyding ‘nål’

Tyding og bruk

  1. saume ut med figurar eller mønster;
    sy prydsaum
    Døme
    • brodere ein duk;
    • brodere hardangersaum
  2. i fotball: drible og småspele

Faste uttrykk

  • brodere ut
    pynte ei framstilling med unødvendige detaljar

brikett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk brique ‘murstein’, opphavleg germansk; same opphav som brikke

Tyding og bruk

mindre stykke av samanpressa materiale (som er opphakka eller findelt og tilsett bindemiddel på førehand)

lotteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk lotteria av lotto ‘del’, opphavleg frå germansk; same opphav som lott

Tyding og bruk

  1. lykkespel der deltakarane er med i ei loddtrekking
    Døme
    • vinne i lotteriet;
    • ta lodd i lotteriet
  2. Døme
    • det er eit reint lotteri å opne ny butikk

losje

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk loge, opphavleg germansk; jamfør tysk Laube ‘lauvhytte, svalgang’

Tyding og bruk

  1. fråskilt rom med få sitjeplassar i teater, opera og liknande
  2. avdeling i ein frimurar- eller fråhaldsorden
    Døme
    • stå i losjen;
    • skipe ein losje
  3. forsamlingslokale for ein losje (2)

germansk språk

Tyding og bruk

språk i ei indoeuropeisk språkgruppe som i dag femner om tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og dei nordiske språka;
Sjå: germansk

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom eldre tysk, frå gammalfransk trop, eigenleg germansk ord; same opphav som trupp

Tyding og bruk

  1. underavdeling av militært kompani, batteri eller liknande
    Døme
    • geværtropp;
    • kommandotropp;
    • stille opp troppen
  2. i fleirtal: militære styrkar
    Døme
    • sende troppar inn i byen;
    • fiendtlege troppar
  3. speidaravdeling av fleire patruljar
    Døme
    • speidartropp
  4. Døme
    • den norske (VM-)troppen;
    • kome i samla tropp
    • i fleirtal:
      • samle, mønstre troppane

markere

markera

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, frå germansk; samanheng med merke (1

Tyding og bruk

  1. gjere klart synleg eller kjenneleg;
    vise med teikn;
    Døme
    • markere skiløypa med raude band;
    • vi må markere utgjevinga med ein fest;
    • hunden markerte at han var på sporet
  2. i ballspel: følgje og dekkje opp ein annan spelar
    Døme
    • vi må markere motspelarane på hjørnesparka
  3. vere synleg teikn for;
    stå for;
    Døme
    • dei markerte motviljen sin ved å gå frå møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • den tyske innmarsjen i Polen markerer byrjinga på den andre verdskrigen

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjere seg gjeldande, stå fram (offentleg), utmerkje seg
    • han skal alltid markere seg på møta;
    • ho har markert seg som tilhengjar av fri abort