Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

gebrokken

adjektiv

Opphav

av tysk gebrochen ‘brutt’, perfektum partisipp av brechen ‘bryte, brekke’

Betydning og bruk

om uttale av fremmed språk: ukorrekt, ubehjelpelig, med aksent (4)
Eksempel
  • snakke gebrokkent norsk
Artikkelside

kaudervelsk 2

adjektiv

Opphav

av tysk Kauderwelsch, av sørtysk Kauer, navn på byen Chur i Sveits, trolig sammenblanding med kaudern ‘pludre’; sisteleddet samme opphav som velsk (2

Betydning og bruk

som er på et sammenblandet eller uforståelig språk;
Eksempel
  • de forstod ikke så mye av den kaudervelske plapringen
Artikkelside

ge-

prefiks

Opphav

fra lavtysk og tysk

Betydning og bruk

trykklett prefiks brukt i tyske lånord;
i ord som gebiss, gebrokken og gevær
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

gebrokken

adjektiv

Opphav

av tysk gebrochen ‘broten’, perfektum partisipp av brechen ‘bryte, brekke’

Tyding og bruk

om tale av framandt språk: ukorrekt, lytefull, med aksent (4)
Døme
  • snakke gebrokke norsk
Artikkelside

kaudervelsk 2

adjektiv

Opphav

av tysk Kauderwelsch, av sørtysk Kauer, namn på byen Chur i Sveits, truleg samanblanding med kaudern ‘pludre’; sisteleddet same opphav som velsk (2

Tyding og bruk

som er på eit samanblanda eller uskjøneleg språk;
Døme
  • kaudervelsk plapring
Artikkelside