Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

forgå

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. gå til grunne;
    bli til intet;
    ta slutt, dø
    Eksempel
    • himmel og jord skal forgå;
    • vi holdt på å forgå av tørst;
    • jeg forgår av nysgjerrighet
  2. få makten over;
    plage hardt
    Eksempel
    • sorgen forgår meg

Faste uttrykk

  • forgå seg
    gjøre noe som er moralsk eller juridisk galt;
    misfare seg;
    synde
    • en forbryter som forgår seg igjen og igjen

kjedsomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kjedsom

Betydning og bruk

det å kjede seg
Eksempel
  • holde på å forgå av kjedsomhet

forgå seg

Betydning og bruk

gjøre noe som er moralsk eller juridisk galt;
misfare seg;
Se: forgå
Eksempel
  • en forbryter som forgår seg igjen og igjen

gå skoene av seg

Betydning og bruk

forgå seg, dumme seg ut;
Se: sko

smekte

verb

Opphav

lavtysk smachten ‘forgå av sult’

Betydning og bruk

lengte inderlig etter;
jamfør vansmekte

sko 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skór, egentlig ‘noe som dekker’

Betydning og bruk

  1. lav fotbekledning, oftest av skinn eller lær
    Eksempel
    • spasersko, beksømsko, joggesko, tresko, tøysko
  2. hovbeslag til hest, hestesko
  3. beslag, kloss eller lignende som dekker den nedre delen av noe
    Eksempel
    • doppsko, bremsesko

Faste uttrykk

  • gå skoene av seg
    forgå seg, dumme seg ut
  • kjenne hvor skoen trykker
    vite hvor vanskene ligger
  • over en lav sko
    i store mengder, i fleng

forgjengelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med forgå

Betydning og bruk

som en gang skal forgå;
ikke varig
Eksempel
  • alt er forgjengelig;
  • forgjengelige verdier

forgangen

adjektiv

Opphav

av forgå med foreldet betydning ‘forløpe (om tid)'

Betydning og bruk

som tilhører fortiden
Eksempel
  • lengst forgangne tider

Nynorskordboka 6 oppslagsord

forgå

verb

Opphav

frå lågtysk; av for (2

Tyding og bruk

  1. gå til grunne;
    bli til inkjes;
    ta slutt, kverve, døy
    Døme
    • himmel og jord skal forgå;
    • eg forgår av latter
  2. få makta over;
    plage hardt
    Døme
    • sorga forgjekk han

Faste uttrykk

  • forgå seg
    gjere noko som er moralsk eller juridisk gale;
    misfare seg;
    synde
    • forgå seg mot regelverket;
    • ho blir fengsla for å hindra at ho forgår seg på ny

kjene

kjena

verb

Tyding og bruk

forgå av tørste (og svolt);
tærast bort
Døme
  • eg er så tørst at eg kjenar

forgå seg

Tyding og bruk

gjere noko som er moralsk eller juridisk gale;
misfare seg;
Sjå: forgå
Døme
  • forgå seg mot regelverket;
  • ho blir fengsla for å hindra at ho forgår seg på ny

smekte

smekta

verb

Opphav

lågtysk smachten ‘forgå av svolt’

Tyding og bruk

lengte inderleg etter;
jamfør vansmekte

forgåast

verb

Tyding og bruk

  1. forgå (1), gå under
    • dersom verda forgåst;
    • rikdom forgåster forgjengeleg

forgjengeleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med forgå

Tyding og bruk

som ein gong skal forgå;
ikkje varig
Døme
  • forgjengelege verdiar