Bokmålsordboka
smekte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smekte | smekter | smekta | har smekta | smekt! |
| smektet | har smektet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| smekta + substantiv | smekta + substantiv | den/det smekta + substantiv | smekta + substantiv | smektende |
| smektet + substantiv | smektet + substantiv | den/det smektede + substantiv | smektede + substantiv | |
| den/det smektete + substantiv | smektete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk smachten ‘forgå av sult’Betydning og bruk
lengte inderlig etter;
jamfør vansmekte