Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
113 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

fly 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt flygi; beslektet med fly (5 og flue

Betydning og bruk

lite insekt
Artikkelside

fly 3

substantiv intetkjønn

Opphav

forkorting for flygemaskin

Betydning og bruk

motordrevet luftfartøy med vinger
Eksempel
  • flyet kunne ikke gå ned på grunn av tåke;
  • tar du tog eller fly?
Artikkelside

overtrykk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. gasstrykk som er større enn trykket i omgivelsene (ofte det atmosfæriske trykket)
    Eksempel
    • når flyet er i lufta er det overtrykk i kabinen
  2. i typografi og grafikk: trykk (4, 4) oppå et annet trykk
    Eksempel
    • et prøvetrykk i blått med overtrykk av rødfiolett
Artikkelside

om bord

adverb

Betydning og bruk

i eller på båt, fly eller lignende;
Eksempel
  • passasjerene gikk om bord i båten;
  • de gikk om bord i flyet
Artikkelside

lydmur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grense et fly overskrider når farten blir større enn lydens
Eksempel
  • flyet gikk gjennom lydmuren

Faste uttrykk

  • bryte lydmuren
    slutte å tie om noe
Artikkelside

lasteluke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

luke (1, 2) til å ta last igjennom
Eksempel
  • lasteluka på flyet;
  • åpne lasteluka på skipsdekket
Artikkelside

mellomlande

verb

Betydning og bruk

om fly: lande på veien mellom startsted og ankomststed
Eksempel
  • flyet mellomlander i Amsterdam
Artikkelside

på håret

Betydning og bruk

så vidt;
Se: hår
Eksempel
  • det var på håret at vi rakk flyet
Artikkelside

hår

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hár

Betydning og bruk

  1. trådformet utvekst eller hudvedheng hos flercellede dyregrupper;
    særlig brukt om tynt strå av forhornede overhudsceller hos mennesker og andre pattedyr
    Eksempel
    • miste hår
  2. samlet hårvekst, særlig om hodehår
    Eksempel
    • ha langt hår;
    • få grått hår;
    • flette håret;
    • ha nyvasket hår;
    • klippe og farge håret hos frisøren
  3. i botanikk: trådlignende utvekster fra cellene i overhuden på planter

Faste uttrykk

  • et hår i suppa
    noe som er ubehagelig eller ubeleilig
  • gi noen grå hår
    påføre noen sorg eller irritasjon
  • henge i et hår
    så vidt kunne reddes;
    henge i en tynn tråd
  • ikke et hår bedre
    ikke det spor bedre
  • ikke krumme et hår på hodet til noen
    overhodet ikke skade noen fysisk
  • ikke skue hunden på hårene
    ikke dømme noen etter det ytre
  • løfte seg selv etter håret
    sette seg selv i en bedre situasjon ved hjelp av egne krefter
  • med hud og hår
    fullstendig;
    helt og holdent
    • ulven slukte dem med hud og hår;
    • hun kastet seg inn i jobben med hud og hår
  • med hår på brystet
    mandig;
    sterk og barsk
    • laget trenger en spiller med hår på brystet
  • på hengende håret
    bare så vidt;
    med nød og neppe
  • på håret
    så vidt
    • det var på håret at vi rakk flyet
  • slå ut håret
    (etter engelsk let one’s hair down) slå seg løs og more seg
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
Artikkelside

hale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hali

Betydning og bruk

  1. bøyelig, ofte lang og smal, kroppsdel i bakenden på visse dyr;
    Eksempel
    • logre med halen
  2. noe som ligner på en hale (1, 1)
    Eksempel
    • halen på flyet ble helt ødelagt;
    • kometen har en lang, lysende hale
  3. noe som følger etter noe
    Eksempel
    • de hadde en hale med unger etter seg

Faste uttrykk

  • med halen mellom beina
    som viker unna;
    skamfull, engstelig
    • stikke av med halen mellom beina
Artikkelside

Nynorskordboka 66 oppslagsord

fly 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med flyge (1

Tyding og bruk

lite insekt
Artikkelside

fly 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

forkorting for flygemaskin

Tyding og bruk

motordrive luftfartøy med venger
Døme
  • reise med fly;
  • ta fly til Oslo;
  • flyet tek av
Artikkelside

fly 5

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med flog og fly (10

Tyding og bruk

stupbratt bergvegg;
Artikkelside

fly 6

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

flyge 1, flye

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flygi; samanheng med fly (3 og fly (10

Tyding og bruk

flygande insekt
Artikkelside

bremsesystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

system av samverkande delar som får eit køyretøy til å stogge
Døme
  • bilen har dobbelt bremsesystem;
  • flygarane aktiverte bremsesystemet i flyet
Artikkelside

kalle opp

Tyding og bruk

Sjå: kalle
  1. gje namn etter noko eller nokon
    Døme
    • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
    • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
  2. (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
    Døme
    • flygeleiaren kalla opp flyet
Artikkelside

kalle

kalla

verb

Opphav

norrønt kalla

Tyding og bruk

  1. rope (på);
    Døme
    • kalle på hunden;
    • pliktene kallar;
    • kalle inn til møte;
    • bli kalla av Gud;
    • bli kalla opp over radioen;
    • er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
    • filmen kalla fram tårene;
    • produsenten måtte kalle attende vara
  2. Døme
    • ho vart kalla til biskop
  3. gje namn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Døme
    • dei kalla dottera Saima;
    • vi kallar henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar;
    • kallar du det å rydde?
  4. rope utnamn til;
    skjelle ut
    Døme
    • dei kallar meg!
    • stå og kalle kvarandre

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gje namn etter noko eller nokon
      • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
      • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
    • (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
      • flygeleiaren kalla opp flyet
Artikkelside

høgd, høgde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til skilnad frå breidd (1, 1) og lengd (1)
    Døme
    • høgd: 1,80 m;
    • vekse i høgda
  2. nivå i høve til eit lågare nivå
    Døme
    • flyet taper høgd
  3. stad eller nivå høgt oppe;
    høgare luftlag
    Døme
    • sveve i høgda
  4. terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden;
  5. høgareliggjande strøk eller lende
    Døme
    • feire påske i høgda
  6. i idrett: høgdehopp sjå høgde (2
    Døme
    • hoppe høgd;
    • han var best i høgd
  7. horisontal avdeling av noko;
    Døme
    • bu i andre høgda;
    • hus på tre høgder
  8. i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen eller i ei røyst;
    jamfør tonehøgd
  9. grad av storleik, utvikling eller liknande
    Døme
    • prisane når nye høgder;
    • vere på høgda av karrieren;
    • han har ikkje vore heilt på høgda i det siste

Faste uttrykk

  • høgd over havet
    fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata;
    forkorta hoh.
    • 1000 meters høgd over havet
  • i høgda
    • oppetter
      • byggje i høgda;
      • klatre i høgda
    • i høgareliggjande strok
      • det ligg snø i høgda
    • ikkje meir enn;
      maksimalt, høgst
      • dette har i høgda akademisk interesse;
      • det tek i høgda to timar
  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen
  • på høgd med
    • like god;
      jamgod
      • han var på høgd med dei beste
    • på omtrent same breiddegrad som
  • ta høgd for
    ta med i vurderinga, i planlegginga
    • det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året
Artikkelside

kurs 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin cursus ‘løp’

Tyding og bruk

  1. retning for rørsle;
    Døme
    • stikke ut kursen;
    • halde kursen;
    • skiløparane kom ut av kurs i uvêret;
    • setje kursen heim
  2. retning for utvikling;
    måte å forhalde seg til noko eller noko på
    Døme
    • landet måtte endre kurs;
    • dette endra kursen på historia
  3. gjeldande verdi på pengar, verdipapir og liknande
    Døme
    • kursen på pundet har stige;
    • aksjane fall i kurs
  4. einskild leidning i eit elektrisk system;

Faste uttrykk

  • leggje om kursen
    • forandre retning
      • flyet la om kursen nokre grader
    • forandre plan eller haldning
      • regjeringa må leggje om kursen
  • stø kurs
    fast eller sikker retning;
    fast haldning eller plan
    • flyet hadde stø kurs;
    • laget held stø kurs mot elitedivisjonen
  • stå høgt i kurs
    vere høgt verdsett;
    vere godt likt
    • den nye plata står høgt i kurs hos fansen
Artikkelside
Side 1 av 7