Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

flukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt flótti; beslektet med fly (5 og flykte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være på vill flukt;
    • flukten var nøye planlagt;
    • være på flukt fra politiet;
    • jage noen på flukt;
    • flukten fra landsbygda;
    • dyret forsøker å redde seg ved flukt
  2. flying i lufta;
    jamfør glideflukt
    Eksempel
    • skyte en fugl i flukt
  3. frafall fra tidligere meninger eller ideer;
  4. det å unngå eller komme bort fra problemer;
    Eksempel
    • rusen ble en flukt fra hverdagen
  5. liv og fart;
    fantasi, begeistring
    Eksempel
    • tankens flukt

Faste uttrykk

  • i flukt
    • i samsvar
      • handle i flukt med naturens premisser
    • i samme retning eller høyde
      • boligfeltet ligger i flukt med en slette;
      • åpne en pølsebod i flukt med butikken

flukte

verb

Betydning og bruk

  1. i fotball og lignende: drive ballen framover mens den er i lufta
    Eksempel
    • flukte ballen i mål

omkostning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig sammenblandet av eldre kostning; av koste (2 og eldre umkost ‘utgift’

Betydning og bruk

  1. utgift i tillegg til selve prisen
    Eksempel
    • kjøperen må bære alle omkostninger ved salget
  2. utgift i forbindelse med et arbeid, en sakførsel og annet;
    Eksempel
    • vil vi ha denne reformen, må vi også betale omkostningene
  3. konsekvens, følge
    Eksempel
    • de personlige omkostningene for unge på flukt er kolossale

hodekulls

adverb

Opphav

jamfør kull (3

Betydning og bruk

  1. med hodet først
    Eksempel
    • falle hodekulls
  2. plutselig eller uten overveielse
    Eksempel
    • kaste seg hodekulls inn i noe
    • brukt som adjektiv
      • en hodekulls flukt

elan

substantiv hankjønn

Uttale

elaˊn; elanˊg

Opphav

av fransk élancer ‘styrte fram’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun sang med elan

skåre 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skári; av skjære (2 (4), etter fuglens ujevne flukt

Betydning og bruk

ung måke, skårunge (1)

jage

verb

Opphav

sent norrønt jaga (dýr); av lavtysk jagen

Betydning og bruk

  1. være på jakt etter;
    forfølge
    Eksempel
    • de jagde slagbjørnen i dagevis;
    • politiet jagde forbryterne
    • brukt som adjektiv
      • føle seg som et jaget dyr
  2. skysse av sted;
    Eksempel
    • jage buskapen på beite;
    • jage noen på dør;
    • jage på flukt
  3. være i sterk fart;
    fare fort
    Eksempel
    • jage av sted i strak galopp
    • brukt som adjektiv
      • storm med jagende skyer;
      • komme i jagende fart
  4. Eksempel
    • angsten jaget gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • en jagende smerte
  5. Eksempel
    • jage etter kjærlighet og lykke;
    • jage fra det ene til det andre

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut fra skjulested;
    støkke (2
    • jage opp vilt
  • jage på
    drive fram;
    skynde seg
    • jage på hesten;
    • jage på for fullt

trofé, trofe

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra fransk, gjennom latin; fra gresk tropaion ‘krigsbytte’, av trope ‘det å slå fienden på flukt’

Betydning og bruk

  1. gjenstand vunnet for eksempel under kamp eller konkurranse, ofte utstilt til pynt
    Eksempel
    • jakttrofé, seierstrofe
  2. dekorasjon av sammenstilte våpen

i flukt

Betydning og bruk

Se: flukt
  1. i samsvar
    Eksempel
    • handle i flukt med naturens premisser
  2. i samme retning eller høyde
    Eksempel
    • boligfeltet ligger i flukt med en slette;
    • åpne en pølsebod i flukt med butikken

fånyttig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en fånyttig flukt fra konsekvensene