Bokmålsordboka
trofé, trofe
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en trofe | trofeen | trofeer | trofeene |
| en trofé | ||||
| troféen | troféer | troféene | ||
| intetkjønn | et trofé | trofeet | trofétrofeer | trofeatrofeene |
| et trofé | troféet | trofétroféer | troféatroféene | |
| et trofe | trofeet | trofeer | trofeatrofeene | |
Opphav
fra fransk, gjennom latin; fra gresk tropaion ‘krigsbytte’, av trope ‘det å slå fienden på flukt’Betydning og bruk
- gjenstand vunnet for eksempel under kamp eller konkurranse, ofte utstilt til pynt
Eksempel
- jakttrofé, seierstrofe
- dekorasjon av sammenstilte våpen